Støtter pi og sinkpad. Det er jo ikke kun presentasjoner ts sliter med. Det er å være rundt andre mennesker. Dagligdagse ting som å gå på biblioteket. Det er jo ikke mulig å sette noen diagnose og det er jo ikke sikkert det er noe som skal settes en diagnose på. Men det å snakke med fagfolk, få litt hjelp til å rydde opp i tanker, uvaner, dårlige mestringsstrategier er absolutt innafor - det handler ikke om å sykeliggjøre seg selv eller dytte seg selv inn i psykiatrien. Det handler om ta et voksent og veloverveid valg og søke riktig hjelp for å løse noe som per idag er et problem og som da påvirker funksjonsevnen og kanskje også livskvaliteten.

Ts hør på Pi, hun virker som en klok dame. Du kan starte med å snakke med helsesøster. Om du føler de blir kleint eller for vrient så kan du snakke med fastlegen. Det er jo kjempeflott at du er voksen nok til å innse at dette begrenser deg idag slik at du kan gjøre noe for å endre på dette nå. Mange lar slikt skure og gå i årevis og kjører seg selv så grundig ned i dritten at det blir en monsterjobb å få hodet over vannet igjen.