God morgen! Den tittelen kunne jeg nok ha spart meg for, jeg skulle nok ventet til i dag med å skrive den rapporten, men jeg ville isåfall ikke endret på selve teksten. Den beskriver godt hvordan tankekjøret mitt ble under denne trippen. Administratorene har nå endret tittelen, så nå er rapporten og tittelen korrekt.

Jeg har vært rusavhengig i 11 år skriver jeg, men vil gjerne avklare at det nødvendigvis ikke betyr at jeg har inntatt rusmidler hele tiden. Da jeg for første gang var på avrusning lærte jeg at når man først har blitt rusavhengig, blir man aldri frisk fra det igjen. Det man isåfall kan gjøre er å leve med det, og styre livet ut i fra bevisstheten om at man er rusavhengig.

Det har både vært gode og dårlige år, det beste året var det ene året jeg ikke inntok et eneste rusmiddel i det hele tatt i over et år. Det er jeg veldig stolt over å ha klart, spesielt når vi tenker på hvordan det har vært for mine foreldre å se at sin egen sønn ruser bort livet sitt.

Nå er jeg i en fase hvor jeg står midt i et livsvalg. Det er nå jeg har klart å finne ut av hvordan jeg ønsker å mestre livet fremover. Det er det eneste livet mitt venter på, alt annet ligger på plass og venter på meg.

Om det var så lurt å starte med eksperimentering av rusmidler midt opp i alt dette er et godt spørsmål jeg ønsker å finne ut av.

Jeg klarer ikke se for meg å aldri røre alkohol igjen, men ettersom det var alkohol som startet rusavhengigheten min, så opplever jeg stor motstand fra familien min.