Tittelen er sterk og treffer godt, men det er heldigvis ingen sannhet. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å unngå at min mor må si det som står i tittelen.

Jeg har hatt en fantastisk LSD-trip ikveld! Jeg inntok to lapper klokka 12:00 og stakk på kjøpesenter med min kompis.

Vi koste oss skikkelig, vi pratet så mye sammen om alt mulig rart.

Mens vi gikk rundt, var jeg fullstendig bevisst på at jeg ikke ville ta noen sjanser. Vi stod i et lyskryss der vi hadde rød mann. Ingen biler var rundt oss, og min kompis gikk over.

«Kom da? Du oppfordrer meg jo vanligvis til å gå på rødt så lenge det er trygt. Det er jo derfor jeg går over nå.»

Nei, den sjansen tar jeg ikke denne gangen. Ikke når jeg er påvirket av rusmidler og ikke kan stole på min egen dømmekraft. «Det må jeg huske å nevne på freakforum etterpå» husker jeg at jeg tenkte i det øyeblikket.

Da det endelig ble grønt, gikk jeg over, fullstendig trygg på meg selv og det som skjedde rundt meg. Det virket veldig unaturlig for de som var tilstede rundt meg, men jeg ville aldri tilgitt meg selv om det skjedde noe.

Vi kjøpte en øl hver, og prøvde å finne et sted rundt kjøpesenteret å sitte og drikke ølen i fred, men det var vanskelig med tanke på plasseringen og situasjonen vi er i. Til slutt fant vi en plass i et parkeringshus i et borettslag ved siden av kjøpesenteret.

Der satt vi og drakk den ene ølen, så innså vi at vi kanskje ville ha en øl til. Klokka var dessverre 18:03, så alkoholsalget var stengt. Da tenkte jeg at det var veldig surt, men samtidig setter jeg så stor pris på reglene vi har i Norge, og hvordan de blir håndhevet. Tenk om man skulle gjøre et unntak fra reglene de sjeldne gangene, hele tiden, hvordan ville landet vårt sett ut da?

Det er ikke uten grunn at vi har så strenge regler. Jeg tenkte også at det var pussig at det ikke var noe pub på kjøpesenteret, men etter et kort sekund innså jeg hvordan det ville sett ut om det gikk folk inn og ut hele tiden med mindre hemninger som følge av alkoholbruk.

Etterhvert fant vi ut at vi skulle dra hjem til kompisen min, for han hadde iallefall øl i kjøleskapet klart til å åpnes og drikkes! Ja takk!

Vi koste oss skikkelig. Jeg la ut på Facebook-veggen min at jeg var ute og drakk. To kompiser av meg begynte å skape drama i kommentarfeltet av en eller annen grunn, det ga jeg faen i. Kort sagt så ville den ene kompisen min bare nevne at jeg skulle kose meg, men at jeg skulle være forsiktig med forbruket, ettersom han er klar over at jeg har vært rusavhengig i 11 år, og ikke alltid har hatt et fornuftig forbruk av rusmidler om man kan si det sånn.

Underveis i dramaet ble det nevnt at jeg burde være forsiktig med forbruket, fordi sønnen hans tok sitt eget liv. Det skapte et stort vendepunkt for trippen. Trippen var god og koselig, men endret seg til å være fokusert på hvordan mine foreldre, og spesielt min mor, ville ha følt det om presten dukket opp på døra deres og fortalt at jeg tok mitt eget liv den og den gangen. De gangene jeg prøvde, eller i det minste truet med at jeg skulle gjøre det.

Nå ligger jeg her, og får ikke bort følelsene fra hodet. Tenk at din egen sønn tar sitt eget liv. Vil man virkelig foreldrene sine noe så vondt? Foreldrene er der for deg, og gjør hva som helst for deg, men den ene tingen som skal til for å unngå at du tar ditt eget liv, det får de ikke gjort. Det er bare en eneste ting som skal til for å unngå at noen tar sitt eget liv. Dessverre er det mange der ute som føler på den smerten.

Den smerten får jeg ikke bort. Jeg må trolig oppsøke psykiatrisk hjelp etter å ha opplevd dette.

LSD kan være koselig, men man tar virkelig en sjanse med sin egen psykiske helse når man inntar det!