Siste to gangene jeg har slutta var jeg uten i et helt år begge gangene. Det er ikke noe problem i starten, jeg slutter fordi jeg er dritt lei av snus, det gir meg ikke noe. Klarer fint å "ta meg sammen" og tenke på andre ting. Problemet for min del kommer når det nærmer seg et helt år uten, når jeg har slått meg til ro med at ikke snuser lenger.

Det der da følelsen av at "noe mangler" kommer krypende. - Livet er bra men i noen stunder kunne det vært enda litt bedre (på fest, etter en treningsøkt, i kosekroken i sofaen etc). Endte med at jeg bevisst startet å snuse igjen fordi jeg tenkte at det ville berike livet på en måte.

Nå har jeg snuset i 5+ år etter sist jeg sluttet og finner fortsatt glede av det i blant, trikset er å holde styrken på et fornuftig nivå tror jeg. Når jeg ikke finner denne gleden lenger blir det vel et år eller to uten igjen tenker jeg.