Hei på dere
Jeg har fulgt denne tråden siden starten, og jeg har tenkt for meg selv at jeg ikke burde skrive noe. Nå ser jeg at jeg må forklare dere litt om grunner til at barn e tjukke.
Selv har jeg to barn, en gutt og en jente. Begge to vokste opp med det samme kostholdet som bestod av grovt brød, hjemmelaget middag, frukt og grønnsaker og godteri kun på lørdag. Gutten min ble tynn som en strek og jenta ble mildt sagt tjukk. Hennes store matlyst kom som bivirkning av medisiner som hun var avhengig av. Det er ikke lett for en mor å nekte datteren sin en skive til eller en middagstallerken ekstra.
Da hun var ferdig med ungdomsskolen veide hun 105 kg, hun er 165 cm høy, så regn ut bmi selv.
Siden hun var plaget av vekten og selv ønsket å gå ned satte vi, hunn og jeg, i gang et slankeprosjekt. I løpet av ett og ett halvt år gikk hun ned til 75kg. Dette klarte hun fordi jeg stod for 90% av maten hun spiste, frokost, mat på skolen, middag og mellommåltid. Så lenge hun bodde hjemme klarte hunn å holde denne vekten. Hun brukte fremdeles medisinene, de må hunn ta livet ut.
Da hun flyttet for seg selv gikk hun opp til 93 kilo. Nå er det ingen som porsjonerer og velger den riktige maten lenger, men heldigvis har hun nå tatt tak i problemet og veier 85 kg nå. Det er mange som ikke vet hvor mange kalorier det er i en kaffelatte eller en brownies, dette må læres på samme måte som norsk og matematikk.
Ærlig tal så ville jeg blitt veldig lei meg dersom noe hadde kjeftet på mer utenfor McDonald'(tror vi har vært der max en gang i året) jeg som stod der med en tjukk jente og en syltynn gutt.
Nå er det mulig at jeg også er blitt påvirket av mitt fokus på sunn og vektreguleende mat. Jeg kan ikke spise noe uten å vite hvor mange kalorier det inneholder lenger. Når andre ser noe godt og fristende ser jeg fett og kilo.
Tenk dere litt om før dere kritiserer foreldre som har tjukke barn, det kan skyldes andre forhold enn daglige besøk på McDonals.
Klem fra Betty