Satt på spissen er det vel ikke helt krise med selvmordsforsøk, mens selvmord er fullstendig krise. Siden det er flest menn som tar livet sitt så er det ikke rart at det skrives mest om. Åpenhet rundt psykisk helse hos menn har vært et tema lenge nå, det snakkes og skrives ofte om, men det ser ikke ut til å gjøre utslag på selvmordsstatistikken. Det kan tenkes at det kanskje ikke alltid hjelper å bare snakke om problemene sine, men det kreves likevel at det snakkes om for at man skal få den riktige hjelpen. Nå er ikke jeg mann, men jeg har personlig erfart at å snakke har liten effekt uten praktiske tiltak. Noe må samtidig gjøres, et eller annet må settes i handling, det kan ikke bare snakkes om og tenkes.

Jeg lurer dog på om selvmordsstatistikken blant kvinner hadde vært høyere om kvinner hadde hatt tilgang på de samme midlene som menn har. Det er vel henging som er den mest brukte metoden, og alle har tilgang på tau. Når jeg tenker over det så gir det ikke helt mening at det er metoden som avgjør hvorfor flest menn tar selvmord. Jeg tenker at menn ofte er mer impulsive enn kvinner, men der er alltids individuelle forskjeller som ikke handler om kjønn. Når det kommer til krav fra samfunnet tror jeg kvinner og menn stiller ganske likt. Man kan spekulere i evighet om hva som er årsaken. Det trenger kanskje ikke alltid være mental helse, men en dyster fortid med dårlige valg som har gitt livslange konsekvenser som ikke kan rettes opp i.