Tror det kan være individuelt. Når hodet begynner å terrorisere meg eller fucker med døgnrytmen min. Eller jeg finner to hundre hostesaft emballasjer og lurer på hvorfor jeg svetter så jævlig på dagtid. Å nedprioritere å bli med ut med en venn på byen for å space ut aleine på hotel rommet på hotel rommet var nok det verste.
En ting er å feile på viljestyrke og drite seg ut, man lærer alltids noe og blir litt bedre. Men å falle ut sosialt, da mener jeg man vakler

og det er avhengig av rusmiddelet(no pun intended) man prater om.
Resultatene og farene varierer voldsomt. Selv om avhengighet en rød tråd