Er vel mer hjelpen og psykologene jeg er redd for. Jeg tror dessuten ikke noen kan hjelpe meg mer, hvertfall ved tanke på at forrige sa at hun ikke kunne hjelpe mer.

Jeg blir også helt paff når jeg sitter i et rom med kun en annen person, jeg klarer ikke å åpne meg, og det gjør på en måte vondt når jeg åpner meg til dem.