Skillet mellom ransaking og visitasjon er i beste fall fuzzy. Alle presiserer at de to har ulikt hjemmelsgrunnlag. Vistasjon etter politiloven kan gjøres for shits and giggles, mens ransakning etter straffeprosessloven krever mer. Der er alle enige. Alle er også enige om at man i en ransakning kan demontere bilen din til sine enkelte skruer og sende disse til analyse hver for seg, og at dette ikke kan kalles visitasjon. Det er også skjønn enighet om at politiet kan gjøre hva faen de vil med overskuddsinformasjon, så dopet de finner når narkobikkja snuser etter våpen kan de hekte deg for.

Men det er jo ikke det folk lurer på. Det folk er interesserte i å vite er om politiet kan grafse rundt i lommer, i undertøy, eller endog sjekke røvhullet med lommelykt og plasthansker og likevel kalle det en visitasjon. Eller, sagt på en annen måte: Kan politiet utføre den mest inngripende, nedverdigende og ydmykende maltrakteringen av individets integritet med rutinemessig nonchalance etter forgodtbefinnende? Dette skrives det mindre om. Sivilombudsmannen har imidlertid dekket det på forståelig vis her. Det korte svaret er at ja, spelunking i analen er visitasjon. Sivilombudsmannen synes de tar seg litt store friheter når det kommer til inngrepets omfang satt opp mot formålstjeneligheten, spesielt når det gjøres som rene rutinehandlinger, men det driter snuten ikkke overraskende loddrett i. Det bemerkes også at slike handlinger kan og bør gjennomføres så skånsomt som mulig og at snuten driter i det også med samme vigør. Ingen med makt til å gjøre noe med akkurat det bryr seg.

Her er en masteravhandling avlagt ved juridisk fakultet ved UiO i 2015 om emnet for de som vil lese en mer inngående drøftelse. Den lister alt man måtte ønske av rettskilder og -litteratur dersom man fortsatt ikke har gravd nok i problemstillingen.