Det var vel på tiendetrinnet at vi var en liten guttegjeng, mener vi var fem stykker, som begynte å røyke hasj. Iløpet av videregående utvidet gjengen seg til en kanskje femten stykker. Det var her vi ble introdusert for benzo og dessuten her gjengen fikk prøvd seg innen det meste av disse illegale stoffene.

Nå, par år etter videregående er vi ikke lenger like samlet. De jeg fortsatt holder kontakten med er de som kun holder seg til hasjen, og muligens en stripe hvis annledningen byr seg.

Som dere sikkert forstår så er vi ikke akkurat langt opp i årene, så blir vanskelig å fortelle samme historien faren min fortalte meg, han var narkoman de første tyve årene av mitt liv, om sin gjeng. Men jeg tror desverre at flesteparten jeg har mistet kontakt med har et liv som narkoman foran seg.

En venninne av meg har vært heroinslave i to år nå, samt inn og ut av diverse rehabiliteringer. En av de orginale, altså ungdomskolen, har bare forsvunnet. Ingen har hørt noe fra ham eller vet hvor han er. Det siste jeg hørte fra ham var at han hadde forelsket seg i meth. Han var forøverig aldri helt god, så tror ikke han har en lys fremtid i møte. De andre er forsåvidt litt blanda drops, noen skyter og de andre driver fortsatt med partydopet. De fleste har vært par turer innom rehabiliteringssentere, uten at det har gitt nevneværdig forandring. Heller det motsatte. Nevner også at vi mistet en til overdose.

Det er vel slik det ser ut per i dag. Selvom det ser mørkt ut for mange, håper jeg så inderlig at det går opp et lys for dem. Har ikke lyst til å høre om enda en overdose.