Noia og angst over gamle synder har jeg hørt slipper taket etterhvert. Men det er nok en ganske voldsom prosess å snu livet 180 grader. Ikke bare skal du etablere nye nettverk klare deg på normale inntekter, men du må jo endre hele tankegangen og alle automatiserte reaksjoner fra tiden som kriminell. Ting må løses på nye måter, gamle vaner må helt bort, det som før ga kick og mening må endres med trivielle A4 ting som grilling på terrassen eller sykkeltur i skogen. Det er vel kanskje selve mindsettet så er vanskeligst å endre? Det å slutte å tenke som en kriminell? At pulsen ikke stiger om en ser en politibil i bakspeilet, eller at hånden ikke knytter seg av seg selv om en føler en diskusjon blir amper, men at heller stemmen din blir mykere og kroppspråket blir mykere heller enn å få sinte "morderøyne" eller avlevere en springskalle på autopilot.

Har du forresten startet med ekstremsport el noe slikt får å dekke spenningsbehovet eller hvordan løser du den biten?