Som sagt, hva samtykkende voksne mennesker driver med
på privaten har ingen andre noe med.

Men - rent sosialt sett, kan det være greit å påpeke at slike
forhold gjerne kan ha (eller utvikle) et skjevt maktforhold, der
en av de involverte blir den "mindreverdige" part. Altså, at ønsket
om et trekantforhold kanskje ikke er like sterkt hos alle involverte.
Det kan fort bli følelsesmessig komplisert, og sjalusi er ikke en
følelse man bør spøke med.

Jeg regner med at de fleste som er eller har vært i et parforhold
har erfart at dette i seg selv kan være utfordrende nok, så jeg
tror det er ganske mye som skal klaffe for at man involverer en
tredje person. Man bør ha stor tillit til hverandre.

Hadde vært interessant om noen her på forumet som hadde
erfaring med slikt, kunne delt litt av dette.

Kjenner selv noen som har forsøkt, men det gikk nokså grundig
til h-----e, da det i bunn og grunn egentlig bare var basert på en
seksuell fantasi fra hans side. At det også involverte (økende)
(mis)bruk av forskjellige kjemiske stimulanter gjorde ikke saken
noe lettere. Han er i dag ikke sammen med noen av dem.

Selv anser jeg meg som 100% monogam, én person er mer enn
nok å måtte forholde seg til.