Man kan ha vrangforestillinger og hallusinasjoner uten å være psykotisk. Psykose innebærer at det foreligger en realitetsbrist. Mange opplever fra tid til annen å høre stemmer uten at man er psykotisk av den grunn. Og hallusinerer man på sopp for eksempel og er klar over at dette skjer er man ikke psykotisk. Men man kan selvfølgelig bli psykotisk på diverse rusmidler, psykosen må da vare i minst 48 timer for at det skal kunne kalles en rusutløst psykose. Varer de psykotiske symptomene kortere enn 48 timer etter rusinntak anses det ikke som en psykose i diagnostisk forstand, men som effekt av et rusmiddel.

Psykose utløses av en eller annen form for stress (søvndeprivasjon, omveltninger i livet, svangerskap og fødsel, ekstreme påkjenninger, rus etc), og man antar at alle mennesker kan bli psykotiske, men at den individuelle sårbarheten for psykose naturligvis er ulik, både på grunn av gener og miljø.

Schizofreni er en psykoselidelse som i henhold til ICD-10 (diagnosemanualen vi bruker i Europa) krever følgende symptomer med varighet på minst en måned:
1. Et eller flere førsterangssymptom (tankepåvirkningsopplevelser som for eksempel tankefradrag, tankepåføring, tankeutspredning eller tankehørighet, tredjepersons hørselshallusinasjoner som for eksempel kommenterende stemmer, diskuterende stemmer eller styringsopplevelser som for eksempel påførte handlinger, påførte viljesimpulser eller påførte følelser) eller vedvarende «bisarre» vrangforestillinger (bisarre betyr fysisk umulige - som ved for eksempel romvesen)
ELLER
To eller flere av følgende:
a) vedvarende hallusinasjoner med vrangforestillinger uten affektivt innhold
b) språklige tankeforstyrrelser
c) kataton atferd
d) negative symptomer (treghet, sløvhet, affektavflatning, initiativløshet, passivitet, språkfattighet, kontaktforverring, manglende fremdrift eller interesser, tom eller formålsløs atferd, å synke inn i seg selv og sosial tilbaketrekning eller isolasjon)

Schizoaffektiv lidelse og organisk etiologi må utelukkes for å kunne stille en schizofrenidiagnose. Diagnosen bør heller ikke stilles ved tilstedeværelsen av depressive eller maniske symptomer, med mindre schizofrenisymptomene var til stede før den affektive lidelsen. Diagnosen bør heller ikke stilles ved åpenbar cerebral lidelse, tilstander med psykoaktivt stoffbetinget intoksikasjon eller stoffbetinget abstinens.

Man MÅ altså ikke ha negative symptomer for å få en schizofrenidiagnose. Det finnes flere subtyper av schiizofreni; paranoid schizofreni, hebefren schizofreni, kataton schizofreni, udifferensiert schizofreni, post-schizofren depresjon, residual schizofreni, enkel schizofreni, andre typer spesifisert schizofreni (cenestopatisk schizofreni og schizofreniform lidelse) og uspesifisert schizofreni.

Ved eksempelvis paranoid schizofreni, som er den vanligste formen for schizofreni, må allmenne kriterier for schizofreni (som listet over) være oppfylt. Vrangforestillinger og hallusinasjoner må være dominerende, mens negative symptomer som affektavflatning eller -inkongruens, katatone symptomer og desorganisert tale, ikke kan være fremtredende.