Sitat av
entropi
Hva er alternativet nå da, hvis det ikke går til uka? Gi opp? Få hjelp? Eller fortsette å snakke om hvordan helt spesielle omstendigheter gjorde at du måtte utsette det, at du fortsatt er unntaket fra alle regler, at situasjonen din er unik? Jeg aner jo en viss selvironi når du beskriver dette, og for alt vi vet kan jo situasjonen din være veldig spesiell (du skriver jo aldri noe konkret om den). Men jeg tenker på det vi snakket om i en annen tråd her inne, for å sitere deg derfra:
Som jeg svarte deg der så var det rart å lese deg beskrive dette, da det perfekt oppsummerer inntrykket mitt av denne tråden her. (Du har i så måte mer selvinnsikt enn du gir deg selv cred for over her).
Håper selvsagt av hele mitt hjerte at det går bra, men hvis ikke er det kanskje ikke det verste som kan skje at du får rokket litt ved selvforståelsen din. Du har tydeligvis god innsikt i mekanismene her, så da gjelder det å klare å stå i det ubehaget det er å måtte bryte konsonansen, stikke fingeren i jorda og alt det der. Ikke falle tilbake i boblen.
Håper ikke du synes det er altfor belærende av en streiting som meg å ramle inn i tråden din sånn og bruke dine egne teorier mot deg. Skal virkelig ikke påstå at jeg vet hva du går gjennom. Men som du sier, å manipulere virkelighetsoppfatningen for å oppnå en følelse av kongruens er noe vi alle gjør. Jeg kan forstå den biten.
Hei,
Veldig kjekt med et sett nye øyne og noen logiske tankerekker
Hva plan B er, det vet jeg faktisk ikke. Det er vel slik at virkeligheten bare vil fortsette å utspille seg enten jeg vil eller ikke, uavhengig av egen måloppnåelse.
Det er jo slik det gjerne blir; enten evner jeg å ta kontroll over situasjonen nå, eller så sklir det bare videre med en ny ordnings for hver dag som går.
Jeg vil dog anerkjenne at dersom det ikke går å få kontroll nå, så vil jeg sannsynligvis aldri bli i stand til å oppnå den kontrollen på egenhånd. Om ikke annet er jeg bestemt på at "plan B" impliserer en anerkjennelse av egen avmakt.
Noen form for overgivelse blir det ikke, det er ikke snakk om å bare gi opp. Jeg vil fortsette å utvikle meg og jeg vil fortsette å gjøre det jeg kan for å begrense meg. Men jeg vil samtidig begynne å se meg rundt etter løsninger som ikke hviler på egne evner alene, samtidig som at det ikke kan kollidere med nevnte ekstraordinære omstendigheter.
Skulle virkelig ønske jeg kunne fortelle hva det dreier seg om, hvorfor min tid er så viktig nå at den ikke kan ofres for å bli nykter. Men jeg tror faktisk du hadde forstått om du visste.
Det som er viktig å ha i bakhodet når en vurderer atferden min, er at det å være narkoman ikke impliserer de samme konsekvensene som er anerkjente universelle sannheter for narkotikaavhengige. Det kan virke helt selvmotsigende å ha innsikten jeg har og likefullt velge valgene jeg gjør; men da gjerne som premiss at jeg som narkoman rammes av de samme konsekvenser som narkomane ellers gjør.
Jeg er ikke bare en som "såvidt henger sammen"; jeg er en som faktisk fungerer bedre i hverdagen enn hva ola nordmann type gjennomsnitt gjør. Så klart ønsker jeg å komme meg ut av dette; men det er ikke et destruktivt helvete slik forbruket mitt ellers ville implisert at det er.
Sitat av
sorrY
Jeg veit ikke hvorfor, men jeg har en så genuin tro på deg. Ikke bare ift til dop og alt det der. Men som fyr. Mulig jeg tilogmed heltedyrker deg litt. Gleder meg alltid til å lese hvor i formen du befinner deg, og håper hver gang at det går bedre. Og nå gjør det det.
Gjør det nå da. Gjennomfør. Du FIKSER det!
Det varmer skikkelig.
Jeg skal ikke glemme deg ,)
Jeg skal oppdatere hvordan dette går de kommende dagene.
Status DAG#1: Failure.
Inntatt (17:00):
1 mg rivotril.
0,3 g med dårlig dop.
0,5 g amfetamin.
0,3 g kokain.
3 dl vin.
Nå setter jeg meg som mål: INGEN mer rus resten av dagen. Oppnår jeg dette er jeg relativt sett i rute.
Klarer jeg ikke dette så gir jeg meg selv en sjanse til; før jeg anser dette forsøket som fånyttes og åpner opp for diskusjon rundt måter å involvere ekstern hjelp på.
Og spar meg for "innse nå allerede at dette ikke går" kommentarer, jeg sier jeg skal ha resten av dagen og en sjanse til å gå på.
Grunnen til at jeg setter meg et så tilsynelatende ubetydelig mål som "ingen mer rus" er at jeg i god tid før dagen er omme kommer til å befinne meg i nærmest maksimal abstinens. Klarer jeg dette så klarer jeg å bevise for meg selv at jeg nå er i stand til å ikke ta dop enda abstinensene herjer.
Så er det bare å gå fra å evne det noen timer under maksimalt fokus - til å gjøre det konsekvent.
En dag av gangen, er det ikke det de sier? Hehe.
Sist endret av Tøffetom; 13. juni 2016 kl. 17:07.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.