Sitat av
Tøffetom
Jeg er faktisk redd. Jeg er for første gang i mitt liv stilt ovenfor et scenario som kan rokke ved min forståelse av meg.
Jeg vil ikke klare å overbevise meg selv om at jeg kan gjøre det "neste gang" om det ikke går nå. Aldri før har jeg realiserte at det kanskje er mulig at jeg aldri får leve igjen.
Hva er alternativet nå da, hvis det ikke går til uka? Gi opp? Få hjelp? Eller fortsette å snakke om hvordan helt spesielle omstendigheter gjorde at du måtte utsette det, at du fortsatt er unntaket fra alle regler, at situasjonen din er unik? Jeg aner jo en viss selvironi når du beskriver dette, og for alt vi vet kan jo situasjonen din være veldig spesiell (du skriver jo aldri noe konkret om den). Men jeg tenker på det vi snakket om i en annen tråd her inne, for å sitere deg derfra:
Blir litt off-topic, men hvordan mennesker sin underbevissthet manipulerer persepsjonen av virkeligheten for å oppnå en slags "sjelefred"; det er noe jeg virkelig har reflektert rundt, observert og analysert usedvanlig mye. Alle gjør det, mye; men ingen gjør det like mye og like omfattende som junkier. Se hvordan de(ok, vi da), har sin egen beskyttende boble som filtrerer virkeligheten.
Vil faktisk påstå at kognitiv dissonans er en av de mest definerende mekanismene i menneskelig psykologi.
Som jeg svarte deg der så var det rart å lese deg beskrive dette, da det perfekt oppsummerer inntrykket mitt av denne tråden her. (Du har i så måte mer selvinnsikt enn du gir deg selv cred for over her).
Håper selvsagt av hele mitt hjerte at det går bra, men hvis ikke er det kanskje ikke det verste som kan skje at du får rokket litt ved selvforståelsen din. Du har tydeligvis god innsikt i mekanismene her, så da gjelder det å klare å stå i det ubehaget det er å måtte bryte konsonansen, stikke fingeren i jorda og alt det der. Ikke falle tilbake i boblen.
Håper ikke du synes det er altfor belærende av en streiting som meg å ramle inn i tråden din sånn og bruke dine egne teorier mot deg. Skal virkelig ikke påstå at jeg vet hva du går gjennom. Men som du sier, å manipulere virkelighetsoppfatningen for å oppnå en følelse av kongruens er noe vi alle gjør. Jeg kan forstå den biten.