Sitat av
duepung
Jeg tror jeg er en av dem som har fulgt deg siden side 1 i denne tråden. Jeg synes igrunn du virker som en fantastisk oppegående fyr. Nå er jeg full, men likevel, jeg synes det virker som du går i en negativ retning nå. Du sier til deg selv og alle at ting går så bra, men fra en rusavhengig til en annen: Du lurer ikke meg. Joda, kanskje heroinavhengigheten din har blitt bedre, men man trykker ikke speed bare sann uten videre. Jeg skulle ønske at jeg og du kunne ta oss en samtale face to face, for jeg tror at vi kunne vært gode kamerater om det hadde vært mulighet for det! Ønsker deg lykke til! Du er sterk!
Veldig hyggelig å høre
Men tja; de to rundene med speed-smell har virkelig blitt en definerende plot-twist i denne tråden må jeg si. Virker som om det gjorde mer inntrykk enn det meste annet jeg har kommet med her. For meg er det ærlig talt nesten glemt, og reprise er så uaktuelt som du får det.
Husker den følelsen jeg fikk; særlig siste gangen. Fy faen så jævlig ekkel jeg følte meg, samtidig som at jeg følte kroppen min bare visnet fra innsiden. Turte ikke se ned eller ta på stikkstedet, og føltes som om smertene der var helt uutholdelige. Såklart 99% psykisk, men fy faen så jeg angret der og da.
Det er sikkert vanskelig å tro, dette og; men jeg er faktisk jævlig vel-ernært og veltrent. Har aldri hatt et opphold fra trening på mer enn noen uker, har aldri vært lubben og aldri vært tynn. At det blir utenfor andres fatteevne at det går an å ha det forholdet til ernæring og helse forøvrig; samtidig som en kjører i seg alt som jeg kjører i meg, det regner jeg nærmest med. Men det er nå endog slik.
Men i mitt hode er ihvertfall det å stikke noe i blodomløpet sitt så totalt uaktuelt og så ubeskrivelig destruktivt at jeg rett og slett ikke klarer å fristes til det. Skulle hatt godt betalt for å gjøre det igjen.
[COLOR="White"](Er noen forverrende detaljer ved historien som gjerne forsterket dette endamer) [/COLOR]
Sitat av
GodBlanding
Jeg kan vel nesten garantere deg Tom, at det er heroinen som gjør deg søvnløs.Om en heroinavhengighet kun besto av de 5 fysisk utmattende dagene du beskriver i starten av tråden, ville man nok hatt vesentlig flere suksesshistorier om heroinister som vinner den store kampen. Det er insomnia som har sendt meg tilbake til Brugata hver gang jeg har slutta, ikke de fysiske abstinensene. Hvorenn lite heroin du bruker , hvor små abstinensene dine er, insomnia i større eller mindre grad vil du ha lenge etter heroinslutt uansett.
Om du ikke er særlig avhengig akkurat nå, vil jeg anslå at det tar alt fra 3 uker til 60 dager å sove normalt uten heroin. Du vil kunne sove normalt en dag f.eks. Etter ei uke, og så gå 4 dager i insomnia-tåka. Du får en-to-tre timer søvn her og der, men å sove normalt? Det kommer til å ta tid.
Har siste 18 mnd. Ikke hatt noe benzoavhengighet. Har tidligere hatt kraftige AT på Xanor , Rivotril og også på Sobril, selv om Sobrilen havner i en mindre alvorlig kategori (Alvorlig nok for de som har det). Så ja, jeg er rimelig sikker på at det er heroinen som er årsaken til søvnproblemene siste 18 mnd, men jeg prøver jo å ikke være helt bombastisk.
Ja jeg betvilte det ikke, jeg var bare nysgjerrig på hvor tung avhengigheten var når du opplevde så vedvarende søvnproblemer. For det er ærlig talt noe av det jeg gruer meg mest til, og gjerne noe av det som gjør det mest fristende å relapse.. Følelsen av å være groggy, vondt i hodet, vondt i nakken, uggen og utmattet gjør det jævlig fristende å avstumpe tilværelsen. ..(Er forsåvidt akkurat det du sier ser jeg, hehe)
Men så er kanskje ikke søvnproblemer en så fysisk del av avhengigheten; og dermed ikke i samme grad proporsjonal med intensiteten av den. Hmm, tiden vil vise.