Sitat av
sorrY
Åssen var formen i skrivende stund her da Tøffetom? Rolig og bedagelig 17-mai-Champagnefrokost? Det er litt spesielt, og kanskje noe jeg bare innbiller meg, men det kan noen ganger skinne igjennom at du sitter påtent når du skriver. Tar jeg feil så beklager jeg.
Men for faen da mann. SKJERPINGS! Du kan ikke sitte på et forum å hovere over nyvunnet nykterhet når du ruser deg. Det er ikke sånn det fungerer.
Iallefall ikke når du forespeiler at du egentlig klarer deg ruset, sålenge det ikke går utover den fantastiske kapabiliteten du har til å leve et supermannliv samtidig som peppern tyter ut av nesa.
Jeg er din største fan, og jeg ønsker meg så inderlig at du fikser å komme deg ut av den loopen her.. Skaff deg litt hjelp. Vær så snill.
Hehe, takk for gode ord!
Ja, at jeg ikke er nykter for tiden kan jeg ikke huske hverken å ha hovert over eller engang påstått?
Jeg hoverer over hvor bra det går. De to trenger ikke henge sammen?
Kommer stort sett inn hit når jeg er skikkelig kjørt - etter mye arbeid, lite søvn og en god porsjon "påtenning"
Det var dog hverken sjampis eller 17-maitog på denne karen. Jeg jobbet hele dagen. Svarer deg og nedenfor.
Sitat av
GodBlanding
Der var jeg ferdig med å lese tråden.. Startet for 2,5 timer siden. Har selv hatt omfattende blandingsmisbruk over mange år og slutta med heroin og cannabis nå 30. April. Har hatt problemer med heroin siste 3 år, benzoer, kokain, amfetamin, GHB og cannabis er i varierende grad brukt hver uke de siste 17 år frem til heroinen tok over fullstendig i 2014. (Er nå 34) Har røyka heroin daglig i 2 år og hatt 3 omfattende avrusinger , en på avrusningsklinikk etter et halvt års daglig røyking av gjennomsnittlig 2,5 g heroin. Dro fra klinikken etter 10 dager, skråsikker på at jeg aldri skulle tilbake. Fikk oppgjør for en solgt bolig samtidig som jeg skulle ut derfra og uka etter startet en 3 måneders orgie i xanor, rivotril, valium, Sprit og dop, kokain heroin og amfetamin i mengder. En halv million fattigere Gikk jeg gjennom omfattende benzoabstinenser mens jeg forberedte meg på å kutte ned på de 5 g heroin jeg røykte daglig. Noe jeg klarte ved å gå gjennom samme hendelsesforløp som TøffeTom beskriver i starten av tråden. Har hatt vel over gjennomsnittet inntekt i alle år som har finansiert misbruk og har også hatt en viss økonomistyring som har holdt meg vekk fra det totale uføret og holdt meg med egen bolig hele veien. Går jevnlig til Ruspsykolog og har siste halvår begynt å gå på NA møter. Og jeg er enig med NA. Når man har havna i uføret trenger man hjelp, selv om man er "super-narkis". Det fikser ikke seg sjæl. Hovedproblemet mitt nå er søvn, men jeg vet at dette gradvis blir bedre. Hadde en sprekk nå på fredag. Men jeg fortsetter å kjempe, og tror også at dette går. Takk til TøffeTom som gjennom en lang tråd belyser, om ikke frivillig, hvor vanskelig dette er å gjøre på egenhånd. Ønsker lykke til videre av hele mitt hjerte!
Hehe, takk for støtten! Assosierer litt mer til din enn de fleste andre sin historie, og veldig til dette med søvn. Har en reddende engel som hjelper meg med noe seroquel; takk gud for det.
Meeeen, som du sikkert har skjønt etter å ha lest gjennom hele dette eventyret så er det ikke nå jeg kommer til å kaste inn håndkleet. Det går rett og slett altfor bra. Det blir bare tomme ord skjønner jeg; men nå
er det faktisk noe helt annet.
Bare for å dra et eksempel - før i tiden så hadde jeg "meltdowns" fra tid til annen når jeg gikk på første eller andre våkedøgn. Total mental knekk, lyst til å dø osv, helt overveldende. Aldri til det punktet at det faktisk var en reell fare for at jeg skulle gjøre noe med det (er altfor rasjonell til slikt), men det akutte ønsket var der likefullt. Og når jeg er på det punktet, eller kommer til det mens jeg skriver og reflekterer litt; da hverken prøver eller klarer jeg å legge skjul på det her.
....Nå skjer ikke dette lenger. Og dette handler ikke om det økonomiske. Faktisk er det snarere tvert imot; i disse dager har jeg trangere økonomi enn jeg hadde. Har lagt kjeltringkarrieren på hyllen.
Det jeg opplever nå er genuin mestring og livsgnist. Selvfølgelig kan jeg ikke være narkoman i år etter år av den grunn, men jeg tar definitivt ikke å "dreper" det nå når jeg akkurat har fått det og trenger det som mest. Om jeg tar en pause fra livet i noen måneder nå så er faktisk ikke de sjansene jeg har fått her når jeg kommer tilbake. Jeg har endelig fått noe i livet som betyr mer for meg enn rus, men det betyr likevel ikke at jeg kan slutte på dagen og bli et fungerende individ over natten.
Jeg har aldri levd et lykkelig liv; mitt verste mareritt er å bli ung igjen... Akkurat for meg, akkurat i min situasjon, ble narkomanien en redning. Ikke fordi narkotika i seg selv har gitt meg noe, rusen har jo så klart bare ødelagt. Men nettopp på grunn av rusen har jeg måttet forbedre meg; hele tiden har jeg tenkt at ved neste topp vil jeg være sterk nok til å fikse biffen nykter. Jeg droppet ut av videregående og ville jobbe på lager før jeg ble narkoman; de siste årene har jeg funnet en driv som strengt tatt voksne mennesker ikke finner. Se rundt oss, på folk flest. De fleste har funnet seg en komfort-sone å slå seg til ro i, en jobb som gir dem mat på bordet, tak over hodet, hytte og syndeturer med familien.
Det er ikke hva jeg kan nøye meg med nå. Jeg skal få til dette her. Og om jeg ikke gjør det, vel da vet jeg det snart. I så fall kan vi heller snakke om hjelp...