View Single Post
Jeg undervurderte søvn i de periodene i livet jeg var i arbeid. Nå som jeg er uføretrygdet går døgnet på hodet, og jeg har ingen regulær søvnmønster. Jeg får vel sovet de timene jeg skal, men det øker absolutt depresjons- og andre mentale sykdomsproblemer å ikke ha et regulært søvnmønster.

Hadde jeg visst det jeg vet nå om hvor viktig det er å sove grundig, ville jeg spurt fastlegen om sovepiller tidligere i livet. Nå er det mange faktorer som har bidratt til at jeg har havnet ut av arbeidslivet, som muligens søvn ikke ville vært nok til å "fikse", men jeg tror i hvert fall at det å kunne ta en sovepille ved 21:00-tiden, sove skikkelig i 7-8 timer, våkne tidlig og få en time eller to om morgenen (eller hvordan arbeidstimene dine er) til å våkne skikkelig uten å stresse, er veldig viktig.

Jeg vurderer nå å begynne med sovepiller, for å ligge og lure på om du er trøtt nok til å sovne, og begynne å se på tv eller internett på telefon for å bli mer trøtt (dog jeg bruker Easyeyes app for å skru ned fargetemperatur og lysstyrke, som hjelper en god del), er egentlig en dårlig løsning. Psyken skal slappe av og koble ut.

Vi får nå se. Jeg anbefaler deg å vurdere sovepiller, i samråd med fastlegen.