Jeg hadde tilsvarende tanker da jeg var yngre, og jeg har kommet en lang vei med dette. Det har krevd arbeid, besluttsomhet, og nærmest en "krigermentalitet" for å komme til greps med en del av de tingene som var tema for meg.

Jeg sier ikke at dette gjeder deg. Men det kan være underliggende skam og redsler som "undertrykker" mennesker fra å leve fullverdige liv, og disse tror jeg mange må jobbe seg ut av for å leve rikere og mer meningsfulle liv. Jeg tenker det at istedenfor å flykte fra smerten sin, må man ta ansvar for den, og komme til greps med de tema som er aktuelle. Sier ikke at dette er enkelt, men det funker. Og man bygger opp selvverd og selvrespekt/tillit gjennom å ta ansvar for de tingene man sliter med. Det er jo en ganske badass ting å gjøre spør du meg.