Takk til Våtfisk of *pi for svar!

For enkelhets skyld, og i mangel på et bedre ord, kommer jeg til å fortsette å tenke på meg selv som (kvasi-)spirituell.
Spesielt med tanken på mitt syn på emergens og helheten i naturen, og de følelsene det å tenke på disse vekker i meg.

Kommer jeg til å få meg rastafletter og ha sangseremonier for nyttevekster og bikuber?

Trolig ikke.

Kommer jeg til å beskrive meg selv som et ikke-troende menneske som likefullt opplever det sublime i møte med naturen,
og som kalibrerer mitt moralske kompass ut i fra dette Arne Næss-style?

I så fall bare ovenfor dere, her og nå.

Skål!