Hei dere nå er det lenge siden jeg har vært aktiv her og tenkte å komme med en oppdatering på min situasjon.

som noen sikkert veit har jeg vært hekta på opiater nå i et par år, i all hovedsak Dolcontin. det siste året har jeg brukt 400-600mg IV gjerne med 1-2 mg Xanor blandet i hver smell. Jeg har visst lenge at jeg trenger hjelp men i og med at jeg har følt på veldig stor skam i forhold til familie har jeg ikke klart å fortelle om mitt misbruk og da har jeg heller ikke tatt skrittet til å be om hjelp. Veldig dumt.

For ca 3 måneder siden fant min far brukerutstyr i bilen min, dette skulle vise seg å bli min redning.
Etter å ha blitt konfrontert med dette ble jeg utrolig lettet, jeg knakk sammen og la alle kortene på bordet og fortalte at jeg trenger hjelp, det hadde gått for langt.

Deretter var det bare å ta kontakt med fastlegen som henviste meg til st. Olavs, der en overlege på Trondheimsklinikken henviste meg videre til en avrusningsenhet i Trondheim med videre behandling innenfor Tyrili stiftelsen etter endt avrusning.
Problemet var at jeg ikke fikk plass før desember, og hva i alle dager skulle jeg gjøre i 3 måneder når motivasjonen min nå var på topp? skulle jeg fortsette å selge narkotika for å finansiere bruket mitt? selge gatemagasin? nei, jeg trengte hjelp der og da så løsningen ble at fastlegen min foreskrev 300mg Dolcontin i døgnet til meg.

Etter å ha stått på 300mg i noen måneder (og det har jeg faktisk klart meg på, litt benzo og IV bruk innimellom) fikk jeg plutselig plass på avrusningsenheten for ca en og en halv uke siden. Jeg møtte opp så motivert som man kan bli og la en nedtrappingsplan med en lege. I dag står jeg på 20mg Dolcontin (oralt) har trappet ned ca 30mg hver dag og måldosen 0mg kommer jeg til å nå innen få dager, GUD som jeg gleder meg til å komme helt av.

Avrusningen går faktisk over all forventning, mye sitter selfølgelig mellom øra.
Abstinensene som har vært verst for meg er:
-gåen termostat (kaldt eller varmt om hverandre)
-sterke magesmerter
-veldig lite eller ingen søvn (kanskje 2 timer i døgnet)
men med god motivasjon er dette tålelig, alternativet er verre.

Jeg takker fastlegen min og teamet her på avrusningsenheten for knall god hjelp, som jeg ikke kunne vært foruten. Nå ser jeg virkelig fram til å bli helt frisk og det blir jeg nok innen noen uker nå.

Til slutt vil jeg oppfordre alle som ønsker hjelp om å be om det og ikke la en evt skam/ skyldfølelse stå i veien. Livet ditt er verdt for mye til å la det gå til grunne for dèt. Takk.