Alt det du sier er jo riktig og helt rasjonelt, men uansett hvor mye jeg forteller det til meg selv, og begynner å faktisk bli overbevist om at jeg har klart å endre innstilling, så skal det bare ett bittelite tilfelle for at jeg er helt tilbake på kjøret igjen. Det kan feks være å se seg i speilet eller ta en selfie der jeg er misfornøyd.

Jeg hadde dog en ekstremt bra periode ifjor, som ble utløst av en hårklipp. Jeg kjørte ut til en innsjø og vurdere å drukne meg selv, men når jeg kom til mine fulle fem igjen, så gikk det en faen i meg, og jeg sverget på at jeg bare skulle gi faen i alt av negative tanker og fokusere på alt det positive i livet mitt. Det endte med at jeg fikk min første ordentlige kjæreste noen måneder senere, og jeg følte meg fri og i fred med meg selv for første på veldig mange år. Hun var til og med veldig pen og populær. Etter ca et halvt år hadde jeg en dårlig periode, og det endte med at jeg dyttet henne vekk og fikk hun til å gjøre det slutt med meg. Dette var i mars, og siden da har det vært helt drøyt jævelig å forholde seg til meg selv, bortsett fra en svært god periode i juni. Alt jeg vet er at en dag så skal jeg ha klart å legge alt dette bak meg, og leve et liv bestående av kjærlighet og fred for verden rundt meg.