Nei. Dagens prester vil helt sikkert si det, men som poenget mitt var, er det svært lite kristent ved dem og den dogmatikken de forfekter. Prestene for to tusen år siden var i skarp motstand til alt Jesus stod for og proklamerte, men at de skulle hevde en form for kristendom av den grunn, er naturligvis meningsløst å påstå. Det er pinlig åpenbart at du hverken har lest Det nye testamente eller har noen peiling på hva du snakker om. Den pseudofilosofien du buser ut med på slutten, kan du heller ikke applikere på fenomener etter ditt forgodtbefinnende.

Vi kan jo se litt på oppskriften til frelse slik den kommer til uttrykk hos synoptikerne, altså Matteus, Markus og Lukas: Du skal forsake alle affekter og sterke følelser, i det hele tatt skal du fornekte legemets tilbøyeligheter, se f.eks Bergprekenen og kanskje spesielt (hvis du ikke gidder å lese så mye) Matt. 5,22 og videre og Mark. 9,43ff. Alle voldelige og røveriske overgrep må ennvidere taes imot uten motstand (Matt. 5,39; Luk. 6,27ff), eiendom og penger avstås (Matt. 6,19ff; Luk. 16,13) - noe som er så viktig og samtidig vanskelig å gjennomføre, at han sier: "Men ve eder, I rike!" (Luk. 6,24), for "Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike" (Matt. 19,24; Luk. 18,25). Generelt skal man ignorere verdens problemer, foruten de mest basale behov (Matt. 6,25ff; Luk. 12,22ff), med andre ord: "Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen." (Matt. 5,48).

Evangelitsen Johannes sier også at verdens gjerninger er onde (Joh. 7,7), mens de gode - Guds gjerninger - er troen på Kristus (Joh. 6,29) og å være hans tjener (Joh. 12,26). Han er nettopp "veien og sannheten og livet" (Joh. 14,6) og "Den som tror på mig, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør" (Joh. 14,12). Det er verdens fyrste (Joh. 12,31), faktisk selve verden som er motstanderen som skal overvinnes (Joh. 16,33), og de er heller ikke av verden: "De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden" (Joh. 17,16).

Også i Paulus', Jakobs' og Johannes brev, er kjødet og denne verden motstandere mot Kristus: "kjødets attrå er fiendskap mot Gud" (Rom. 8,7); "vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud?" (Jak. 4,4); "Om nogen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham" (1 Joh. 2,15) osv. osv.

Som du kan se, er kristendommen opprinnelig en veldig eksklusiv religion: "Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den; 14 for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den." (Matt. 7,13f)

Kan ikke du og alle andre faktisk lese Bibelen og om hvilke kulturkretser og religioner den drar på? De såkalte kristne er jo verre enn "skeptikerne".


Ser du ikke hva du siterer? Yahwehs filosofiske genealogi er ikke et ukjent tema, og ingen, bortsett fra fanatiske, hjernedøde moderne kristne hevder at gudsbegrepet i Bibelen ikke undergår mange forvandlinger. Se f.eks. sammenblandingen av Yahwehs og "Satans" (som på hebraisk betyr motstander) roller i Andre Samuelsbok (fra ca. 600 fvt.) og Første Krønikerbok (300 fvt.). Historiene er praktisk talt identiske, men i førstnevnte er det HERREN (YHWH) som "egger" David til den kommunikative og derfor syndige handling å holde manntall. I sistnevnte er det Satan som "frister" David til å synde mot HERREN. Et bittelite eksempel.


Dette har ingenting med kristendommen å gjøre. Som sagt, det er ikke opp til deg å finne på ting.

Det er ikke et oppgulp, men et underbygget poeng om at dagens kristendom, slik den blant annet kommer til uttrykk på Visjon Norge, har ytterst lite å gjøre med urkristendommen.