Det første jeg vil si er at religion er for de menneskene som tror på andres "opplevelser" mens spiritualitet er for de menneskene som har hatt sine egne "opplevelser". Med "opplevelser" mener jeg "frelst", "opplyst", "Nirvana", "shiva's dans" etc.

Skal man gjøre noe så nytter det ikke å gjøre det halvveis, men halvveis kan være så mangt.. Jeg mener at det å gå all in betyr at man leser i alle de forskjellige religiøse tekstene, ikke bare den ene, videre må man også være åpen for å lese om vitenskapens skapelsesteorier, evolusjon, fysikk etc. Og til slutt burde man lese så mye filosofi man klarer å gape over...

Det neste steget blir å ta det teoretiske ut i praksis, siden du har vært på et møte så svarer jeg videre på dette under.. Og avslutter dette avsnittet med en liten ting jeg har lest.... Den virkelige sannhetssøker stopper ikke halvveis, enten finner han seg selv, eller han mister seg selv fullstendig.

Dette er sannhetssøking i praksis, men det finnes utallige "plasser" å søke, ikke bare den ene eller den andre religionen, men også i naturen, meditasjon, dine medmennesker, dyr og planter! Ta deg noen dagers telttur på fjellet, det du trenger for å overleve, men ellers bare deg... Mediter når du har lyst og mulighet, lukk øynene og prøv å stopp alle tankene, la det bli stille i sinnet ditt.. Lær av dine egne og andres handlinger... Gro frem en tomatplante i vinduskarmen... Og til syvende og sist, du har et helt univers inni deg, ikke bare ty til den yttre verden

Det viktigste av alt: Vær tilstedet i det du gjør! Alt for ofte ser jeg mennesker som enda lever i fortid eller fremtid. Virkeligheten er at fremtid og fortid finnes kun i hodet vårt, og det gjør at de aller fleste mennesker går glipp av hele poenget med livet sånn jeg ser det... Alt du egentlig har er NÅ, utnytt det til det fulleste!

Ikke rart du ble skremt, det finnes mye rart i to sko og jeg ville tatt det jeg så på det møte med en klype salt.. Jeg har ingen problem med å forstå at du vil ha noe meningfult i livet ditt å tro på, men husk at Gud er alt, vi er alle i Gud og Gud er i alle oss. Jeg mener det er kortere vei til Gud om du begynner å se innover istedet for utover... Jeg tror på ingen måte at Jahve er Gud derimot.. Jeg ser heller ikke på Gud som en tenkende entitet, men heller "kraften" som kobler det hele sammen, seperasjon er illusjonen alt og alle er 1..

Når/om du får en spirituell "opplevelse" så er du ikke lengre i tvil, det er som med kjærlighet..