Mange flammer er varme nok til at partiklene ioniseres, og da er det faktisk snakk om plasma.

Dette er litt uklart. Det meste av en synlig flamme er sortlegemestråling fra ufullstendig forbrente partikler. Fargespekteret er her opplagt veldig temperaturavhengig. Det klassike eksemplet er at bunsenbrenneren har orange flamme når den er 'kald' og nesten usynlig blå når den er 'varm'. Hvilket er en korrekt observasjon, men konklusjonen folk gjerne trekker ut av det er gal. Den orange fargen skyldes ufullstendig forbrente partikler, og fordi store deler av drivstoffet ikke brenner med en gang blir temperaturen lavere. Dersom en tilsvarende menge hydrokarboner brant umiddelbart, og du tilsatte partikler i flammen ville den imidlertid være 'varm', og likevel lyse opp i natten som en fakkel. Og hva med absorpsjons- og emmisjonslinjer? Metaller kan sette fine farger på flammer uten å nevneverdig påvirke temperaturen.


Materie og antimaterie vil alltid tilintetgjøre hverandre, fullstendig uavhengig av aggregattilstand. Dette er et spørsmål om høyenergifysikk, ikke kjemi.


Du kan fint få en gass til å gløde uten å antenne noe - lysstoffrør er et eksempel på dette. Resten av det du skriver gir svært lite mening. Det er riktig at forbrenningsreaksjoner ofte er ufullstendige, men det har som sagt ingenting med antimaterie å gjøre, hverken i teori eller praksis.