Ja, viljen må man jo ha Men det er, slik jeg føler det, en enorm forskjell (om man er av den sosialt forsiktige typen) på å aktivt gå ut og hanke inn venner/invitere til ting/invitere seg selv med når noe skjer de første viktige ukene i et nytt kull og det å oppsøke klubber/foreninger som alltid ønsker folk velkommen (det er jo derfor de er der) hvor man over litt tid sakte men sikkert blir kjent med folk på en slik måte at det kan utvikle seg til noe «mer». Og om man ikke finner en sjelefrende der så har man det i alle fall gøy når man gjør ting man liker og man får fort mange «kompsier» siden det skjer mer i klubbene enn bare selve klubbaktiviteten (julebord, årsfest, hyttetur, bytur ...).

Og et råd til. Ta de sjansene som byr seg. Jeg husker en av de første dagene på studie nummer 2. En i kullet lurte på om vi skulle spise middag i kantina. Jeg husket jeg følte motstand, men sa ja. Jeg husker jeg satt og tenkte hele middagen gjennom ganske fordømmende ting som om dette var «rett hest å satse på», var han ikke litt kjedelig? Han når jo ikke kompisene mine hjemme til knærne en gang, gjør han vel? Er han ikke litt vel «fra bygda»? (Jeg kom fra en skikkelig byguttegjeng, som var veldig opptatt av klær feks). Jeg vemmes når jeg tenker på det i dag, og skjønner enda ikke hvor det kom fra. Kanksje lå det en sosial usikkerhet i det hele, at jeg lette etter unnskyldninger for å slippe å bli skuffa om det ikke ble som jeg håpet. Så jeg unngikk vel fyren litt etterpå, tok ikke den fine gesten hans videre, og det stoppet der på det tidspunktet. Nå ble vi gode svirebrødre og kompiser senere, men jeg har alltid lurt på hvordan ting hadde blitt om jeg hadde hatt et åpent sinn der i begynnelsen. For han var en veldig fin fyr, viste det seg. Moralen er: Gi folk tid før du «dømmer» dem, vær åpen og følg opp om noen viser interesse.


Det er veldig vanskelig å si, da det kanskje i enda større grad er avhengig av akkurat det studiet på akkurat det stedet en bare stedet generelt.

På en del høyskoler på mindre steder/byer KAN det være et innslag av mange lokale studenter evt som også er godt voksne som ønsker å skifte beite, etterutdanne seg eller noe slikt. Altså en god andel folk man kan avskrive rent sosialt. Men det kommer VELDIG an på studiet - ingen ville sagt noe slikt om journaliststudier i Volda, feks. Generelt er det vel mindre sjanse for slike forhold, jo vanskeligere det er å komme inn.

Samtidig så vil det ofte, på mindre steder, være mindre kull og rett og slett vanskeligere å bli oversett. I et kull på 140 stk så vil det være noen som finner hverandre, og det skjer fort, du får klikker og det er ingen som føler et ansvar for å få med alle. Er det 20 stk i kullet, så blir akkurat det noe helt annet.

På den andre siden så har de eldste og største utdanningsinstitusjonene gjerne de best utviklede studenforeningene, linjeforeninger, studentidrettslag, studentpolitikk ... rett og slett mer å velge i. Avhengig av studie og sted så er det også en del linjer med veldig sterk identitet -du er en av oss - noe som bygges opp rundt med 100+ år gamle tradisjoner i form av opptak til linjeforening, festivitas osv. Møter man bare opp (for man jo er automatisk invitert) så slipper man rett og slett ikke unna Eksempler på slikt er feks linjeforeningene ved gode gamle NTH (nå siv ing ved NTNU).

Generelt, når det gjelder de største stedene, så har jeg aldri hørt noen som har mistrivdes i Bergen og Trondheim som student. I Oslo kjenner jeg mange som trivdes og ble boende, men også mange som rømte byen før første studieår var unnagjort. I Tromsø virker det som folk stort sett har det fint, men mange sørfra er VELDIG klare på at der er en midlertidig situasjon. De takler både vær, mørketid og avstand til «hjem» litt sånn middels, men trives på studiene og sosialt.

Merk at nesten alle studiesteder nå arrangerer fadderuker eller lignende typer fadderorninger - uavhengig av hvor lange tradisjoner det er for akkurat den og den utdanningen. Det er et must å være med på og gir en god start. En del steder er det ganske alkoholsentrert, og jeg må bare si at det «dessverre» har noe for seg. Det er ikke tvil om at det senker terskelen for å bli kjent, det skaper historier man kan le sammen av - rett og slett en katalysator for å skape fellesskap. Det betyr ikke at man må drikke, der er full anledning og ingen fordømming om man ikke gjør det, men man bør i alle fall være mentalt forberedt på hvordan det kan være. Møt opp uansett - alle er jo velkomne og blir tatt vare på.

Jeg ville satt meg ned og søkt på nettet jeg. Sjekket det studentsosiale tilbudet generelt, og spesielt på akkurat det studiet du ser for deg. Ofte finner du en side for linjeforeningen også, om det studiet har en slik. Så er det bare å følge magefølelsen ... Sort/hvitt blir det uansett ikke, der det er studenter er det liv