Jeg kan ikke begynne slik for sa blir jeg liggende etter på resepten. Jeg ville bare sjekke. Da får jeg bare føle meg litt ekstra daff. Hvorfor kan jeg ikke være slik til vanlig? Det er liksom ingen som kan svare på det. Jeg forventer ingenting, men synd at vi skal være så naturlig kjedelige. Jeg vet ikke hvordan andre er. Kanskje det er dette som er en del av «sykdommen» min. Har jeg kanskje en hjerne som vil være deprimert eller ikke klarer å produsere nok lykkehormon?

igjen , det er vanskelig å sammenligne med andre. For det står ikke «jeg bruker medisin» skrevet i panna på folk.
Er folk slik som jeg er nå, til vanlig?
Ok, så er jeg slik jeg er. Lav selvtillit, kort lunte, noe deprimert og engstelig. Andre er overvektige...mat som rus? Det skjønner ikke jeg..
Noen er alkoholikere.
Og noen hasjer seg.
Noen er bipolare.

Blir bipolare slik daffe på sin naturlige nedtur? Kjenner en som er det og bruker antidep, flat hele tiden. Hva er best? Flat eller topper og nedturer?
Kanskje psykiske problemer ligger mer i personligheten? Eller kommer personligheten av genene?
Noen liker et stille og rolig liv mens andre alltid må utagere.
Så, er produksjonen av lykkehormon kanskje det samme hos de fleste bare at noen har for høye forventinger til livet eller ER det faktisk forskjellig produksjon?