Tror dette er ganske normalt. Når jeg snakker med folk jeg ikke
kjenner veldig godt, varer blikkontakten veldig kort før jeg ser
litt til siden. Det kommer også an på hva slags samtale det er
snakk om, noen ganger må jeg gjerne tenke litt ekstra for å
finne de rette ordene, jeg føler på en måte at jeg ser "inn i meg
selv" mens jeg snakker, så kaster jeg kanskje et blikk på vedkommende
som om det fungerer som et slags komma, før jeg ser vekk igjen
og snakker videre.

Men har vært borti enkelte som konsekvent ser vekk, uten engang
å se meg i øynene innledningsvis, og det kan være litt ubehagelig.
Igjen er samtaleemne og hvem man snakker med litt avgjørende.

Det skal også sies at folk som ser deg inn i øynene absolutt hele tiden, ikke
er spesielt behagelig det heller.