Har sett det har vært lansert mange tanker og forklaringer på statistikken for selvmord. Husker en kvinnelig lege eller forskjer eller hva hun nå var mente effektiviseringen i arbeidslivet og de store forskjellene mellom de som lykkes og ikke lykkes i arbeidslivet var en forklaring. Jeg vet ikke helt. Tror selvmord er sammensatte og kanskje er det følelser eller indre konflikter eller traumatiske hendelser som tar overhånd eller skaper så mye kaos at det kommer tilleggsplager som depresjoner eller utvikler seg til ptsd eller etc. Noen løser kanskje krisene som oppstår med dårlige mestringsstrategier, rus, spiseforstyrrelser, selvskading eller hva de finner som demper dette. Andre blir kanskje apatiske eller bare aldri kommer helt opp av tungsinnet eller det mørke hullet og blir kanskje lei av å måtte kjempe hver eneste dag.

Men av de ting jeg hørt som forklaring på hvorfor menn er overrepresentert på statistikken så er kanskje den med å ikke snakke åpent om problemer den som klinger best hos meg. Menn er kanskje ikke like flink å dele slikt med sine venner. Også bygger det seg langsomt opp. Tror det var en peak i kurven på menn i alderen 40-50 også om jeg husker rett.