Jeg vil adressere samtlige punkter.

Nei, jeg vil ikke miste medikamentene mine. Kanskje resepten, men ikke medikamentene. Og i så fall så er det det største jeg kan gjøre for bedringen av narkomanes rettigheter så jeg sier det er verdt det.

Jeg er overbevisgt om at det er mulig å bruke grunnleggende pasientrettigheter, prrinsipper som behandling med minste inngripen og andre lover som i teorien ville vært ute av stand til å sameksistere med de rettnigslinjene som har vokst fram i den kanskje dårligst fungerende og svakest forbedrende delen av heselvesenet vårt.

Jeg er på eb smell, jeg er i rute, og jeg kommer aldri til å bli noen "narkis" igjen.

Jeg skjønner at mange her sitter på harde fakta som sier at jeg i praksis allerede er det - 4 dager våken er starten på minst 4 måneder på gaten etter generelle tilnærminger. '


Hatt problem med youtube. løser seg nå tror jeg

********************* 10 timere senere***************************************
Takk gud for youtubeproblemer, for en jævla idiot jeg er, haha.

Tingen er at jeg var rett og slsett forbløffet over hvor "greit" det gikk med min mentale tilstand til å være på fjerde døgnet uten søvn. Men det er neppe det som hadde vært det ledende budskapet om jeg hadde klart å starte en youtubefeed ;p

Jeg er tom for ADHD-medisiner og jeg må jo jobbe. Det sier seg selv at når jeg har klart meg så jævlig bra, hele jævla veien opp til jeg går tom for medisin i påvente av at psykiater skal sole seg ferdig for sommeren, da er det ikke mulig å skulle komme her og si at "pga av at du gjorde det vi alle visste var den eneste mulige konsekvens av at du gikk tom for medissin, mister du medisinene". Om de har lyst til å prøve allikavel får de gjøre det, så lager jeg en liten agurknyttsak og venter på at et par vennlige sjeler rundtom i landet tilbyr seg å hjelpe en stakkar i påvente av at regelverket fikset. Det at folk nektes medisinene sin som ren avstraffing for å ha symptomer på sine helseproblemer er så bak mål at det sjokerer meg hvor jævlig greit dere tenker at det er.

Har virkelig folk flest som har vært i interaksjon med "omsorgsapparatet" latt seg kue og hjernevaske så jævlig at disse "vi tar medisinene dine for morro skyld hvis du viser symptomer på sykdomsbildet ditt"-høres ok ut? Hvordan klarer dere å bli utsatt for så grov urett, uten engang å lage noe oppstyr rundt det? Dette systemet er jo så totalt rævkjørt og den store fiksen - rusreform ender opp med å bare bli politisk tåke uten noe som helst å gjøre for å bedre hverdagen til de mest vanskeligstite i landet.

Nå er det selvsagt ikke rusreformen som holdt meg våken mandag-torsdag, mine feil er bare mine feil. Det er bare så absurd at etter å ha utsatt meg selv for alt dette her så er det ett eneste problemn som står igjen når jeg har sovet det av meg - og det er den ene instansen jeg burde hatt å se til i dette fall. Noe på faktisk gjøres.

Jobbmessig så er det helt ok, jeg holder uansett på med å gjøre koden som skal legges ut leselig og dokumentere litt. Ensomt arbeid som jeg har sagt fra om at tar noen dager. Så absoluttt ingen skade der. Har fått litt vennlig hjelp allerede av et "vanlig" menneske på attentin. De får det jo kastet etter seg i bøtter og spann, mens jeg må gå og vente på hver jævla refill som er regnet net til milligrammen på døgnet nettopp. Gud forby at narkomane får til overs. De kan jo ende opp med å gi av sine medisiner, eller ta en overdose på stimulanter pga det!

FunFact: Jeg trodde jeg hadde en betydelig amfetamin toleranse opparbeidet, det var det som startet denne helvetesuken. Har ligget flere timer hver natt og prvød å sove, men uten sjanse i helvete. De dosene jeg har operert med på privaten er gjerne i størrelsesorden 10:1 ifht 50mg attentin. Om ikke annet så sier det litt om hvor ikke-eksisterende "faren" ved å kombinere mediisner med narkotika. Er som å si at du ikke kan få lettøl fordi du kanskje drikker deg en flaske sprit den kvelden. Promillen som i så fall ville vært 2.1 i stedet for 2.0 er faktisk så avgjørende at du heller må innfinne deg med å sjonglere helflasker på daglig basis.

Sorry, nedlatende formulering der jeg spørr om noe jeg vet svaret på. Det er heller ingen som er "kuet" eller "hjernevasket". Det er bare snakk om observasjoner fra systemet og reglene som definerer det. Det er selvfølgelig ikke sånn at man bare kan si seg uenig med helsepersonell som handler i tråd med nasjonale rettnignslinjer.

Det er kun fordi jeg har brukt tid på å blant annet diskutere dette her med nettopp disse fagfolkene og fordi stimulanter for min del er et like viktig basalbehov som mat og søvn. (Jeg dør selvsagt ikke uten, men analogien holder vann dithen).

Mitt mål som tøffetom er å gjøre noe med disse reglene og de reglene som regulerer NAV-sitt ansavarsområde opp mot rusmiddelavhengige. Få kvailitetssikring inn i behandlingssystemet. Tvinge frem resultater og rehabiliteringer - ikke bare feie for egen dør ved å kun la dem som allerede har moderat kontroll på rusmisbruket sitt kvalifisere til døgnbehandling. Tenk om du kom på sykehuset med en dødelig sykdom og ble sendt hjem fordi du viste for mye symptomer., f.eks.

Hvis bare narkomane får tilbake de pasientrettighetene de allerede har i teorien, vil halve slaget være vunnet. Så enkelt som at minst mulig inngripen, egenråderett og andre helt grunnleggende universelle prinsipper overtar for de delene av balnt annet "Nasjonale Retningslinjer" som minner mer om en satanistisk bibel enn et verktøy brukt av helse-Norgei i 2020.

Jeg ser litt på utviklingen av rusreformen, og såvidt jeg kan se blir det tilogmed under mine forventninger.

*******************************'
Fredag kveld - etter en god natt og én langt hardere dag.

Å våkne føltes som en reise bakover i tid. Det er noe helt spesielt med å våkne etter å ha vært våken sammenhgende i over 4 døgn og så slukner som en baby etter det første "ordentlige" måltidet i samme tidsrom. Kroppen så sliten, sår, blå og full i hull. Tenker kronologisk gjennom den uken som har gått - hvordan kom jeg fra Kragerø med nattoget direkte på en stjernesmell... hvilken del av livet har jeg ødelagt denne gangen? Hvor mange broer har jeg brent? Hvem er det jeg har kranglet med og såret bare fordi jeg hater meg selv?

Heldigvis så er jeg skikkelig god på å faile; alle vi som lider av kronisk kognitiv svikt lukter parfyme i kudrit. Så jeg tror dette var helt nødvendig, jeg trengte å se det at jeg ikke er noe annet enn det jeg alltid har vært. Jeg må rett og slett bare være andre steder - og det er jeg egentlig nå.

På grunn av dette her så gjør jeg endringer i arbeidshverdagen som vil være til stor hjelp.

Angående medisiner så er det jo strengt tatt slik at jeg gikk tom for ADHD-medisinn i helgen.. Trodde ærlig talt ikke det hadde noe å si på annet enn konsentrasjonen, så 3 dager ferie skulle gå fint uten...Men med en gang så var styggen på ryggen og minnet meg om at livsverket mitt kanskje er en vits og jeg er i ferd med å gjøre meg til den største narren i moderne historie. Har tenkt en del på det og hvis dette bare var bullshit så kommer jeg aldri til å respektere eller akseptere det nullet jeg må være