Altså med tanke på trådens tittel: dere har jo allerede slått opp? Jeg synes dere skal holde det slik.

Jeg får ikke inntrykk av at du har vært ærlig med oss og deg selv. F.eks din usikkerhet i forholdet. Du mener å ha vært tydelig på dine grenser og å ikke være sjalu, men det er tema som virket være sentrale for relasjonsbruddet. Det er faktisk greit å være sjalu, bare man prater om og arbeider med de følelsene. Fra ditt første innlegg virker det som om du har presentert deg som uvanlig aksepterende for å komme inn i et forhold med henne, for deretter å bruke det forholdet som et pressmiddel for å diktere atferd. Det er åpenbart ikke sunt og er en strategi som bare ender i ulykke. Hun antyder i deres samtale at det å har vært et mønster hos deg (og dette på under et å sammen?) Jeg tror du har noen viktige saker å jobbe med frem mot ditt neste forhold, og du skylder faktisk eksen din en unnskyldning for hvordan du har pratet til henne. Det er greit å ha det vanskelig i en krisesituasjon (noe det kan føles som at man er i når man ikke finner den bekreftelse og trygghet man søker hos sin partner), men du prøvde å rasere hennes selvbilde for å tvinge frem det du ønsket å høre. Hun mener å ha sagt at hun ville diskutert det med deg og funnet en løsning dersom hun fikk følelser for en annen. Det er et godt svar på spørsmålet. Du hadde kommet lenger om du sa at samtalen fikk opp mange vanskelige følelser for deg og at du trengte hjelp til å sortere dem, og at du trengte å høre om hun var glad i deg og synes det var viktig å være sammen. Det var nok nærmere ditt egentlige brennende spørsmål.

Når det gjelder henne:

• Det er ikke kult å rote med andre når man har holdt på i flere måneder, selv om man ikke er sammen. Det er tydelig at dere begge ville bli sammen, og da oppfører man seg deretter.
• At man roter med andre fordi man er selvdestruktiv og vil sabotere en relasjon er ikke spesielt tillitsvekkende. Jeg skjønner godt hvis det skapte en usikkerhet som har hengt igjen hos deg. Det er synd at hun ikke har skjønt det, eller fått det forklart, slik at hun kunne vise større omtanke for deg på det punktet.
• Polyamori er komplisert og må diskuteres grundig (og krever mye ærlig gjennomgang av hva man som individer og partnere trenger.) Hun fremstår jevnt over mer moden enn deg i deres samtale, men ikke så moden at hun klarer å ta den diskusjonen. Det er opplagt at ens primære partner vil kunne synes det er vanskelig å høre at ens behov for grenser kanskje ikke vil respekteres, at det kunne oppstå et relasjonsbrudd. Hun ville kanskje foretrekke et forhold hvor ingen partnere hadde vetorett over andre relasjoner, men hvordan nærmer man seg det målet fra deres monogame utgangspunkt? Ikke slik.
• Du sier i samtalen at du ikke tidligere har tenkt stygge tanker om henne, men du nevner veldig mye her som gjør at vi som leser ikke er så imponerte over hennes atferd. Hun er deprimert, hun synes det er viktigere å ha det trivelig med venner og å vise interesse for dem enn deg, hun maser om åpent forhold, hun ignorerer deg og gaslight-er deg. Det er saker du bør jobbe med hos deg selv, men det er samtidig tydelig at du ikke har det bra med henne. Ikke heng dere opp i hvem som var slemmest og har skylden. Bare fortsett å være ekser.