Vet ikke om vi er spesielt nasjonalistiske i forhold til resten av Europa. Det er nå på fremmarsj over hele linja og har vært det et stund.

Det som jeg tror kjennetegner oss, både som et protestantisk/pietistisk land og ikke minst som et fattig bondesamsunn (inntil nylig) er nøysomhet i måten man fremstår. Ikke skryte for mye av seg selv, ikke brife med hvor mye penger du har osv. De negative sidene ved det er kanskje det vi kaller jantelov. Selv om vi er stinking rich i verdenssammenheng så har vi et slags ideal om det enkle og nøysomme livet.

Høy grad av tillit har kjennetegnet oss, som et ganske homogent samfunn uten noe særlig overklasse. Det er i alle fall noe vi dyrker litt, dette med selvbetjening på hytter i fjellet og morellboder langs veien. Det er litt typisk norsk.

Vi blir vel ofte oppfattet som kalde og uvennlige, men jeg er ikke helt enig i det. Tror det handler mye om å respektere hverandres private sfære, og ikke trenge seg på. Selv oppfatter jeg overdreven vennskapelighet som litt falsk. Vi har ikke så mange faste uttrykk som "excuse me" og "please" hele tiden, men jeg vil si nordmenn er både vennlige og hjelpsomme når man henvender seg til dem. Kanskje litt det samme som nøysomheten da, at man ikke skal overdrive og gjøre seg til.

Ellers tror jeg vel disse særtrekkene er mer og mer på vei vekk ettersom verden har blitt en del mindre.