Nesten enhver jobb i norge vil gi nesten det dobbelte å året sammenliknet med sosialhjelp. Selv enkle jobber som ikke krever noe utdanning. Feks butikkjobber, vaskejobb, uteseksjon i kommunen, etc. Drar fint inn 450 000 i butikk. Pluss overtid. Da får du arbeidserfaring, lønnen stiger stort sett hvert år du kan avansere feks internt i kjeden og få en ennå bedre betalt jobb. Så tjener du kanskje 3 ganger så mye som du ville gjort på sosialen. Du kan ta boliglån, dra på ferieturer, kjøpe bil og leve som et helt vanlig menneske. Være med på boligoppgang, selge med gevinst skattefritt, kjøpe bedre bolig, pusse opp og selge med gevinst, skattefritt. Igjen og igjen. Står du i dette i 15 kanskje 20 år så har du plutselig mer økonomisk frihet og flere muligheter enn du noen gang trodde ville være mulig mens du mottok sosialhjelp.

Vil du være en far som aldri har råd til gaver, som blir nervøs når det skoleturer fordi du vet det koster noe eller kanskje en som ikke har råd til at poden skal få dra på fotballturnering eller svømmestevne fordi du ikke kan gi ekstra lommepenger og heller ikke har råd til egenandel?

Du kan eksistere på sosialhjelp, men du kan ikke leve. Å alltid måtte snu på de siste kronene de 8-10 siste dagene før neste utbetaling er ikke å leve. Det er å eksistere. Det er greit nok om du er psyk, nedkjørt og ute av stand til å stå i jobb akkurat nå. Men det er ingen langtidsplan.

Selvfølelse er nå en ting, men tenk på din egen økonomi. Det er jo langt viktigere enn følelser. Også er det en ting til. Jobb er dekker for mange deler eller hele av behovet for sosial interaksjon. Du får struktur på dagene, får et klart skille mellom jobb og fritid og du kan faktisk ha en eller flere hobbyer når du jobber fordi du har råd til det.

Jeg unner ikke min verste fiende å bli fastlåst i sosialhjelp. Det er nesten like ille som de laveste satsene for uføre. Bare at mange av de uføre aldri vil klare å komme ut i arbeid fordi de er kronisk syke og dermed ute av stand til spe på økonomien om noe uforutsett skjer. Vi hører stadig om "arbeidslinja", men realiteten er jo at folk blir uføre av grunn. De er kronisk syke og arbeidsufør, og for mange uføre er det ikke mulig å stå selv i deltidsjobb på grunn av helse eller psyke eller en kombinasjon av de to.

Skaff deg jobb og ta ansvar over eget liv og fremtid. Ta ansvar for kidden din og vær en rollemodell. Både du og kidden vil få det bedre om du kommer deg i jobb.