Det er jeg helt enig i, og jeg tror ikke de fleste psykologer vil ignorere alle andre problemer du har fordi du også ruser deg. Lappen kan sikkert ryke, men det er kanskje verdt det.

Hårsåre... Jeg vet ikke jeg. Hjernen er nok, som resten av kroppen, ganske lik som den har vært de siste tusen årene. Men vi har lavere aksept for lidelse nå som vi har midler for å bekjempe den. Vi synes ikke lenger det er greit å gå rundt med ubehandlet depresjon i årevis, vi synes ikke det er en akseptabel del av livet at noen barn vokser opp i traumatiserende hjem, akkurat som vi ikke synes det er innafor at folk stryker med av difteri eller blir krøplinger av polio. Vi synes ikke det er greit lenger, fordi vi kan forhindre det. Kanskje det gjør oss mer hårsåre, jeg tenker at det er fremskritt. Folk tålte ikke disse lidelsene bedre før, de bare hadde ikke noe annet valg enn å ha det sånn. Om noe skulle jeg ønske folk var mer "hårsåre" for sine psykiske problemer, sånn at de faktisk fikk hjelp for dem i stedet for å bite tennene sammen, ignorere problemet og heller overføre dritten videre neste generasjon.

Du linker til to artikler. Den ene sier at folk rapporterer mer psykiske problemer enn før, som jeg antar skal underbygge at folk dessverre er mer hårsåre nå, men samtidig oppfordrer du jo selv til å gå til psykolog. Den andre artikkelen peker nettopp på at kulturen har endret seg, og at det gir folk problemer de ikke ville hatt i gamle dager. Hvordan betyr det at folk er mer hårsåre nå? Det henger ikke helt sammen.