View Single Post
lidran; Nå forstår jeg at mine opplevelser ikke er representativt for hvordan realiteten muligens er. Ei heller kjenner du den konkrete personer/saker jeg refererer til i detaljer, så diskusjonen i så måte vil ende med å være luftig. Men jeg vil likevel tillate meg, basert på min ervervede kunnskap og kjennskap, å stille spørsmålstegn vedrørene "påstanden/spørsmålet" om det er lettere å få uføretrygd per i dag enn tidligere.


For å fylle deg litt inn: Jeg bor ett sted der vi er flere med helsemessige og medisinske utfordringer. Vi spiser fire måltider om dagen sammen, vi bor side om side, vi røyker på samme benk og drikker kaffe fra samme trakter. Vi engasjeres og involveres i hverandres hverdag og helse. Du har helt rett i at vi ikke kjenner hverandre som brødre, men noe vet vi om hverandres både somatiske og psykiske helse og plager. Noen får man ekstra god kjennskap til.
Når person A har langvarige store somatiske helseplager som "tvinger" medkommende på uføretrygd klarer å opprettholde sunne aktive fritidshobbyer og ha en tilrettelagt jobb. Mens person B uten synlige eller selvfortalte relevante vansker, på spørsmål om hvorfor vedkommende ikke arbeider svarer "e gidde itje". Da er det litt lett å klø seg litt i hodet og spørre, hvor lett er det egentlig å få uføretrygd?