Sitat av
Donaukinder
Det har aldri kommet noe godt ut av skam og hat, og når samfunnet viser så stor forakt mot overvektige så vil dette selvsagt påvirke den overvektige. Og et menneske som føler forakt over seg selv, vil ikke kunne gjøre noe med sin egen situasjon. Hvorfor skulle de orke det? Hadde du brukt energien din på å hjelpe noen du sterkt misliker/hater/forakter?
Dette er så opplagt, grunnleggende og logisk at jeg ikke fatter at så få har skjønt det. Å spise og leve sunt er selvomsorg, og det er vanskelig å vise omsorg for noen du hater. Du kan helt sikkert oppnå kortvarig, ekstrem adferdsedring ved å straffe og forakte deg selv, men det funker bare til første gang du ikke greier å leve opp til kravet, og dermed bekrefter for deg selv at du er så jævla håpløs at det ikke er vits uansett. Nå har jeg aldri vært overvektig, men dette er jo overførbart til ca alt annet i livet. Du får ikke en unge med problemadferd til å bedre seg ved å fortelle ham at han er en udugelig, mislykket idiot hver gang han gjør noe dumt.
Jeg må påpeke at jeg her ikke prøver å "unnskylde" overvekt/fedme, men rett og slett forklare hva som kan ligge bak. Det er noe annet om man sier at man ikke kan gå ned i vekt, fordi genene ikke tillater det. Det er per definisjon en unnskyldning, bare sånn for å ha det klart.
Det er egentlig litt trist at du føler du må komme med denne presiseringen, at du liksom må erkjenne ansvar for overvekten din for andre. Det er jo fullt forståelig med tanke på hva man blir typisk møtt med, men du skylder faktisk ingen å forklare hvorfor du veier det du gjør, eller ta noen selvkritikk for det. Det er ingen som vet hvor lett eller vanskelig det er for deg å gå med i vekt, eller om det ville vært verdt innsatsen. Kanskje du prioriterer helt rett.
Fedme er ikke ideelt. Men så finnes det finnes tusen områder vi alle kan drive våre evige selvforbedringsprosjekter på for å komme nærmere den ideelle sjelen i det ideelle legemet. Om akkurat kroppsvekten er det området man vil få mest livskvalitet igjen for innsatsen, må hver og en vurdere. Men om det ikke skal være lov å være glad i seg selv og ha et lykkelig liv før man skårer ideelt på alle variabler, så sliter vel de fleste av oss.