Sitat av
Mr.Septik
Men en samtykkeerklæring som er signert av to parter vil jo sånn sett være juridisk bindende, ikke i form av at kontrakten blir som en "garanti" for sex, men at begge parter har signert ett dokument som tilsier at denne saken er det to personer om som har sagt ja til hverandre for å ha sex, helt til erklæringen evt. blir makulert. En kontrakt er en kontrakt okke som.
Nei, det vil ikke være juridisk bindende, og er derfor helt meningsløst. Sex er ikke en handel, juridisk sett (uansett om du hadde betalt for det).
Sitat av
Mr.Septik
Håper du ser poenget mitt med en kontrakt for å bevise dette samtykket muligens kan gjøre saken værre, da to parter med erklering, der den ene parten ikke var samtykkende 5 minutter etter signatur, men da var det allerede igang. Da sitter du der med en nærmest, Gud forby, "lovlig voldtekt".
Det er nettopp poenget. Jeg er for en revidering av loven, det er noen åpenbare mangler der (det er for eksempel eksplisitt forbudt å utføre seksuell handling uten samtykke, men ikke seksuell omgang, som jo er alvorligere). Men det bekymrer meg at samtykkeloventusiastene overforenkler det. Ja betyr ikke ja, hvis kroppsspråk, situasjon og omstendigheter tydelig sier det motsatte. Det er, som i mange andre situasjoner, et spørsmål om aktsomhet. Kan du ikke lese normal sosial kontekst og kommunisere, så kan du ikke ha trygg sex - ingen detaljerte kjøreregler kan kompensere for det. Behovet for å gjøre det krystallklart og utvetydig ender opp i sånne absurde forslag som kontrakter og apper.