Har hele mitt voksne liv tenkt på dette med voksne som feirer sin egen bursdag. Særlig nå i det siste når jeg nærmer meg "runddag" har det kommet en del forespørsler fra folk rundt meg om jeg ikke skal feire skikkelig, men jeg personlig ønsker ikke det. Jeg føler meg ikke bra hvis jeg skal lage en fest for å feire meg selv, for meg blir det litt narsissistisk nesten, en form for selvforherligelse. Jeg aner ikke hvorfor jeg har blitt så negativ til dette, men å feire at man er ett år eldre skjønner jeg liksom ikke lenger. Trolig har det ligget i meg store deler av livet, jeg sluttet å ha barnebursdager også rundt 11 år eller noe.

Jeg er utrolig glad i en god fest i utgangspunktet, og godt arrangerte voksenbursdager kan være det artigste som finnes i godt lag med gode venner, men jeg merker at jeg har fått litt negativ holdning til det hele de siste årene, også mine venners feiring av runddager.
Og jeg aner ikke hvorfor.

Er det flere som har samme syn eller er jeg i ferd med å bli en særing? For å se litt filosofisk på det, hvorfor ønsker vi mennesker å feire oss selv? Liker du det eller liker du det ikke, og hvorfor?