Her var det veldig svart/hvitt gitt. Som
så mye annet her i livet er det ofte sånn at det ikke er enten/eller. Psykiske lidelser og rusmisbruk går ofte hånd i hånd, og det er vanskelig å si noe konkret om hva som kom først på gruppe-nivå, sannsynligvis er det en salig blanding. Noen begynte fordi de var nysgjerrige, og etter årevis med daglig røyking og stillstand utvikler noen depresjon. Andre hadde kanskje en udiagnosert ADHD, eller insomni som hasj hjalp med å sove eller roe seg ned. Så baller det fort på seg, og bruken utvikler seg fra helgebruk til en hverdagsgreie.

Det er også en masse andre faktorer som gjør at hasj virker ulikt på folk. Noen tåler det dårlig, eller det er bare ikke deres poison of choice. Andre har genetiske predisposisjoner for psykiske lidelser eller avhengighet, og når de røyker så aktiveres disse genene. Det kan også
være så enkelt som at folk har forskjellige personligheter, noen sliter med å komme i gang, andre med å roe seg ned, noen kan ikke fordra å miste kontrollen, andre igjen elsker det.

Det er sinnsykt mange grunner til at folk kan komme til å reagere negativt på hasj, som er langt mer sammensatte enn at «de ikke har gode nok kontakter eller hasj». Å si at hasj ikke påvirker hjernen er forresten også ganske borte i natta, det er psykoaktivt. Selve definisjonen på psykoaktivt er at det er et kjemisk stoff som virker på nervesystemet, som påvirker hjernen og fører til midlertidig endringer i persepsjon, bevissthet, humør eller atferd. Store medisinske leksikon oppgir også at det over tid antagelig kan forårsake angstlidelser og muligens affektive-lidelser.

Jeg røyka masse sjæl tidligere, men slutta ettersom skole og cannabis for egen del er en helt håpløs combo. Jeg ble forøvrig også mer stabil i humøret. Jeg tror helt sikkert at medisinsk cannabis kan hjelpe noen pasienter, men å helt ukritisk trøkke det i enhver som har angst,depresjon, kreft, hiv og faens oldemor og tenke det kurerer alt, tror jeg er rimelig naivt. Ikke minst også en grov forenkling av hvordan virkeligheten er. Fordi folk er så forskjellige, så nytter ikke en «one-size fits all» holdning til hverken T-skjorter eller medikamenter, om det var så lett hadde jo ingen vært sjuke.