Enig at det er mange interessante svar.
Må nesten sette inn et innlegg til om dette her.

Jeg trodde ikke du skulle skrive det siste du skrev skrev!
For meg virket det i starten som om du ville ha godkjent noe som virket som sterk hovmod.

Problemet slik jeg ser det er; her i Norge verdsettes ikke folk med drive og ståpå-vilje like mye i næringsliv og skole og endel annet som dèt det gjør i idrett(skiidrett spes) -- samtidig som det har vokst opp en hel samfunnsklasse av hovmodige nyutdannede advokater, aksjespekulanter, økonomer, leger(legeyrket for kulhetens skyld) you name it, disse kommer fra hele landet men spesielt Oslo.
Ikke er de dårlige, men heller ikke spesielt dyktige innen sitt felt.
Det dreier seg om å være kult å være lege, advokat, børs-hore...


Det at du har en slik ståpå-vilje kan ikke være annet enn bra!
Ser "amerikansk" ut hvis du skjønner, komme fra enklere kår og så ta en tung utdannelse :P, hvis det stemmer det du skriver...

Vil allikevel si at statusjaget kan med fordel presses litt ned. Det er også stor forskjell på statusjag i hovedstaden og andre norske byer.

Jeg er selv delvis opptatt av status, fordi jeg vil ha ting rundt meg til å være bra, men jeg jager ikke!
Jeg gidder f.eks ikke å hore rundt med fete klær, riksmål, oppføre meg altfor veslevoksent og briefe rundt om samfunnspoltikk etc etc.

Det får gjerne være litt statusjag, men bare litt, for mye av dèt ødelegger folk.

Vet ikke hvordan det er med deg men jeg hadde selv prioritert mer utdannelsen hvis det nå var slik at jeg studerte til kirurg - enn dèt å være konstant jævli kul og tøff for de andre - for dèt blir jo ganske slitsomt i lengen, ikke sant..?