Jeg har hatt fucka opplevelser med flashbacks. Vel, bare en. Var fyllesyk av en annen verden og satt på jobb. Var tørr og varm og litt småkvalm. Har hatt en del turer hvor jeg har følt meg lignende på oppturen. Plutselig får jeg en flashback og skikkelig noia. Har aldri fått noia av flashback utenom første gangen jeg fikk det. Dealen var at det var den knekte formen som bragte fram flashbacken og siden jeg følte meg like knekt etter den var over så føltes det ut som flashbacken hang igjen. Ganske udigg følelse. Spes siden jeg var på jobb og måtte oppføre meg ordentlig og prate med kunder, etc. Kvalmen presset seg skikkelig på og ble nødt til å legge meg litt nedpå. Slokna i 10min og da jeg våkna var alt helt ok igjen. I dagene etterpå følte jeg fra tid til annen at noe var annerledes, men greide ikke helt sette fingeren på hva det var. Gikk virkelig opp for meg hvor fucka det er at det jeg ser er min absolutte virkelighet, uansett hvordan andre oppfatter den. At jeg er meg, som et eget tenkende selvstendig individ, at det i det hele tatt er noen virkelighet. Hva er virkelig uansett? Hvor kommer alt fra? Har tenkt veldig mye på de spørsmålene før, men de har aldri virkelig forstått realiteten i dem i nykter tilstand før.

Selv da jeg ikke grubla på slike fundamentale spørsmål så var det som jeg overanalyserte alt. Dagene etter kunne jeg gjerne få 3-4 miniflashbacks i løpet av en dag. Var litt urovekkende der og da, men ikke noe skremmende elns. Skjønte at det bare var psykisk og ikke noe som kom til å vare. Var bare øyeblikk hvor jeg ble superbevisst.

Nå har jeg ikke hørt om noen andre uten om en som har hatt lignende episoder så jeg tror det ikke er så utbredt. Var som sagt litt spesielt i starten, men etter hvert ble det ganske spennende og interressant.