Hehe, kanskje off-topic, men dette vekte gamle minner, ja
Til informasjon, i 1998, denne syrebiten Speq beskriver, er forholdsvis liten, og han tok en halv av den, forklarer bare hvor populær denne biten var. Den kom ut i flere utgaver, men blant de første i overgangen 97/98, så var Miraculix med hvit bakgrunn, kom ut i to typer, den ene var det presset '150' bak hver lapp, og myten om at den inneholdt 150 mikrogram (1 milliondels gram) syre oppstod.
Felles for de begge, var at " bildet av den sprø miraculix'en " hentet fra episoden der Miraculix tripper på eget brygg, skisset med et lyst blått omriss, var faktisk på hele 4 lapper, ikke bare en lapp!
Senere skulle det komme andre varianter, mindre ( to lapper er de minste jeg har opplevd, den var med gul bakgrunn) eller større ( samme bildet som på den første, men 6 lapper ).
Den gang hørte jeg at prisen først droppet ved kjøp av 100 stk (ned ca 50 kr/stk hvis utgangspunktet var 150, som for alle miraculix dengang vil jeg tro), og i motsetning til blå pingvin '98, liten (de store ble ofte kalt doble blå pingvin av en eller annen grunn) var de ikke kvadratiske, men rektangulære.
Har selv aldri kjøpt 1000 biter, men med tanke på hvordan 100 miraculix av den typen jeg beskriver her, ville vel et ark av denne typen (siden den ikke er rektangulær og miraculixene er presset ganske tett etter hverandre) heller bestå av enten mindre enn 1000 (kanskje 750, eller no) eller mer enn 1000 (kanskje 1250 eller no).
Vet det ikke hjalp mye, men ville bare opplyse litt på at det ikke regnes etter 'ark-pris' som mange tror, men stk-pris.
Arkene er stort sett delt opp i mindre deler allerede, så det skal bli enklere å holde " tellinga "... evt. også p.g.a. import-metode, men det er en annen sak (vet jeg ingenting om).
Jeg husker ikke den eksakte størrelsen, men sånn ca et CD-cover format var vel rundt 100 av de miraculixa (utrolig nok, siden det å dele en slik lapp var pain i seg selv, lønner seg å dele fra hjørne til hjørne, selvom det ble lite praktisert --- ikke spør meg hvorfor)