Jeg er i lignende situasjon. Legen min har til nøds skrevet ut PF til meg men det tar ikke smertene godt nok. Det å skulle be om mere hjelp vil nok heller risikere i at han tar fra meg de jeg får. Det blir feil når du heller skal lide enn å kunne delta i samfunnet fordi legen tviholder på reseptene. For akkurat nå lever jeg ikke men eksisterer. Hva slags liv er det?. Vil heller være avhengig da