Helt sinnssykt at noen vil utsette seg for religion; rart å tenke på at religionen er så fristende at folk er villige til å dø for den. Da har det gått for langt, mister.

Helt sinnssykt at noen vil utsette seg for ideologi; rart å tenke på at ideologien er så fristende at folk er villige til å dø for den. Da har det gått for langt, mister.

Helt sinnssykt at noen vil utsette seg for kjærlighet; rart å tenke på at kjærligheten er så fristende at folk er villige til å dø for den. Da har det gått for langt, mister.

Kan du nevne noe som er verdt å gjøre som ingen er villige å dø for? Det kan nemlig ikke jeg... Alle ting jeg virkelig nyter er jeg villig å dø for; ytringsfriheten, sex, rus, kjærlighet, utdanning. Hvorfor skal vi ikke unngå disse tingene?

Problemet er jo ikke heroinen men de sosiale problemene til brukeren. Hvis du er psykisk syk (angst, depresjon, etc), tjener lite og har få venner, ja da vil du selvsagt ha dårlige forutsetninger for å bruke heroin ansvarlig. Hvis du derimot kommer fra en priviligert familie vil selv heroinmisbruk ikke være noe problem; tilgangen på stoffet er ikke begrenset. Akademikere var fysisk avhengig av opium i tiår mens det var lov, likevel klarte de å leve normale liv, hvorfor? Jo, fordi de fikk et rent produkt, og hadde forutsetninger for å leve et normalt liv med opiumsavhengighet. Rusmisbruk er i hovedsak et sosialt problem, ikke et problem med stoffet i seg selv.

Guns don't kill people, people do. Sånn er det også med rusmidler, heroin har aldri drept en person, men mennesket som administrerer heroinen kan drepe. Hvis jeg skyter en person, er det våpenet, kulen eller jeg som har utført drapet?