Ja sånn er det med angst, den kan vise seg i de utroligste former. Og som du sier, stressa situasjoner der en er ukomfortabel er jo hvor angsten virkelig blomstrer og slår til med full kraft. Og i slike situasjoner er det veldig greit å ha en pille eller to som en brekkstang for å klare å trene på å håndtere stresset eller å klare å unngå å bli stresset i slike situasjoner. Råder deg til å få deg en behandler som kan hjelpe deg til å jobbe med angsten, og som kan foreslå en plan for utfasing av valiumen. For det er jo ugunstig å stå på valium fast.

Om du klarer å ha valium liggende uten å spise de for å slappe av eller bare for å ha en hyggelig kveld så kan du jo evt. bruke valium so eventuell medisin. Og noen ganger så holder det faktisk å ha en pille i lomma, det å vite at det er en livline i lomma kan gjøre at man greier å stå i situasjonen selv om det føles vanskelig, da får man en temmelig god følelse etterpå. Var slik for meg.

Men det var en periode hvor jeg ikke turte gå i postkasse før etter mørkets frembrudd, og gikk ut med søpla mellom 3 og 5 om natta for å slippe å møte andre mennesker. Det er utrolig slitsomt, og dessverre også selvforsterkende for angsten. Når jeg startet behandling klarte jeg ikke selv de enkleste øvelsene uten sobril, og bare tanken på å gå i time hos behandleren trigget angsten. Men en dyktig behandler guidet meg, veiledet, motiverte og sakte men sikkert klaret jeg å komme tilbake. Har fortsatt sobril som evt. medisin men bruker det nesten aldri lengre. Og det går helt fint. Men blir fortsatt veldig sliten og nærmest utmattet når det er større sosiale begivenheter. Men det er en seier hver gang jeg gjennomfører.