Ja jeg skjønner jo det at det er vondt og vanskelig. Samtidig så husker jeg jo at jeg kunne være litt av en sleivkjeft når jeg var ung. Ikke akkurat på homse eller hetero for det har jeg aldri brydd meg om, folk er nå som de er uansett hvem de ligger med og det har jeg jo strengt tatt ikke noe med. Var vel mer at jeg sa ting kanske både av gammel vane, og kanske litt for å tøffe meg, også var det ikke alltid jeg så at jeg såret andre. Og kanskje vil de ta mer hensyn og endre oppførselen om du bare er ærlig og viser dem hvem du er? Bra du fikk støtte fra moren din. Har du forsøkt å snakke med henne om hva hun tenker du bør gjøre i forhold til vennene dine? hun kjenner kanskje litt til de og kan sikkert komme med bedre råd enn jeg kan.