Nå er jeg piss lei av å leve et annet liv enn hvilket jeg egentlig burde leve. Jeg er en homofil gutt i min beste aldre, hva faen holder jeg på med. Later som alt er greit når det ikke er det, men klarer jo ikke få ut sorgen. Er som at jeg har blitt helt numb av dårlig følelser. Det gjør vondt men jeg blir ikke trist, jeg bare eksisterer. Har et jævlig selvbilde som ikke vil bli bedre. Ender opp med å sjekke hvordan jeg ser ut i speil mange titals ganger per dag. Jeg vet ikke hva jeg vil med denne posten.

Den ene gode vennen jeg hadde har forlatt meg, alle de andre baksnakker meg og pusher, alle tror jeg er hetero så de kødder med at jeg er «gay», for hver dag som går ser jeg bare mindre og mindre fremtid. Er det så mye å be om en venn som aksepterer meg for hvem jeg er og som ikke er kriminell??

Hilsen stygg gutt