Kaster inn at jeg er ganske uenig i denne uttalelsen. Jeg har hørt en eller annen gang at latter har biologisk opphav i at en finner lettelse i en situasjon med 'press' som ender i lettelse. - Du prøver å forstå hva en komiker sier mens de presenterer en spøk, og når du kommer til punchlinen og innser at det ikke var uforståelig (en føler seg utelatt når hele rommet tok vitsen; men ikke du) så ler du fordi du er 'ute av faresonen'.

Generelt ett ganske kynisk blikk på verden vil jeg si, om man ikke kan nyte noe så enkelt som en god latter uten å føle at egoet ditt er truet synes jeg det er noe du burde revurdere. Er det virkelig så seriøst at du konkluderer med at alle mennesker ler i en sammensvergelse for å bringe deg ned? Eller er det det man bekreftelsesforstyrrelse?

''Oss høysensitive mennesker leser dette uhyre enkelt og det er stygt - tro meg.'' - Vil heller si at det virker som en dyp usikkerhet i deg, hvis du virkelig mener at hele verden er ute etter deg fordi man deler en latter. Legger til noe jeg har skrevet her inne før; hvis dine oppfatninger av samfunnet og verden strider i mot den generelle oppfatningen til absolutt alle i hele rommet så er det noe du burde ta en titt på og revurdere. Virkelig. - Høysensitiv < Forbanna usikker, punktum.

Du om det.