View Single Post
Trådstarter
229
Takker for tilbakemeldingen, spesielt med tanke på den fremhevede aforismen. Det gir meg noe å gå etter. Det folk liker/reagerer på er nesten alltid gull.

Du har rett i at forfatterstemmen fremstår patetisk. Her er et utdrag fra en lengre tilbakemelding jeg fikk:

"Det generelle inntrykket man sitter igjen med av disse aforismene, er dog at forfatteren er en taper og en svekling som hater sin familie, hater de fleste av sine venner, hater kvinner, hater arbeid, hater folk han omgir seg med, mens han i det sosiale liv opptrer som vennligheten selv og høfligheten selv, og bare her i boken kan han være seg selv.

Dette er i og for seg legitime følelser, men de vektlegges så mye at det blir vondt å se forfatteren som en person med autoritet, og følgelig blir det vanskelig å ta på alvor det han skriver. Jeg ser dette som en kontrast til en roman hvor hovedpersonen er en taper og en svekling som hater sin familie, hater de fleste av sine venner, hater kvinner, hater arbeid, hater folk han omgir seg med, mens han i det sosiale liv opptrer som vennligheten selv og høfligheten selv. Så lenge en slik fortelling blir fortalt oss av en forfatter med autoritet og et rikere perspektiv på tilværelsen, vil den kunne fascinere oss. Men ikke i aforismesamlingen, hvor forfatteren og «hovedpersonen» er én og samme person."


Det er forsåvidt betryggende at inntrykket folk får er sammenfallende. Forhåpentligvis kan jeg jobbe med fortellerstemmens autoritet utover. Må bare vikle meg ut av denne rare trøyen.
Sist endret av Sanjar; 18. januar 2019 kl. 21:14. Grunn: Kopiert fra PDF, måtte fikse formatering