View Single Post
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Fint og høre fra noen som faktisk har vært der, virker som alle som har kommentert negativt ikke har. Og bare har hørt negative ting, men sier ikke noe om hva det negative er.

Kan du fortelle litt mer ang opplevelsen med «ayahuasca internastional»? Hvor store grupper? Mange som passer på i cermoniene? Fikk du en følelse av «trygghet», kjærlighet?
Snakker de om hvordan man skal integrere opplevelsene?
Føles plassen der de har seremoniene «egnet»?

De tilbyr 5 meo DMT også? Noe du har prøvd og hadde satt pris på om du deler litt av den erfaringen.
Virker som at en «egodød» som 5 meo skal være god på ofte er til stor hjelp med folk med depresjon som jeg sliter med.

Takk for at du deler dine erfaringer.
Vis hele sitatet...
Gruppene har variert veldig når jeg har vært der. På alle mine retreats har jeg vært der fra torsdag til søndag, altså hele retreaten. Mange kommer midt på eller drar tidllig. Min aller første retreat var helt full, vi var vel 12 eller 14 deltakere, pluss 3 ledere. De to andre retreatene har det vært færre, var vel 8 deltakere tilsammen på min andre og bare 6 deltakere på det fleste på den tredje. Det har alltid vært 3 ledere, en som leder sermonien og "the integration", altså samtalene på morgenen etter. Den andre hjelper ofte til under sermonien og har også vært leder for samtalene. Den tredje er ofte "assistent" og lager mat og hjelper hvis det skal være nødvendig.

Jeg har følt meg helt trygg og stolt helt på alle lederne og deltakerne under mine retreats. Den kjærligheten lederne jeg har møtt har utstrålt er helt fantastisk. Jeg har som sagt ingen negative opplevelser med dem, hverken de norske/nordiske eller en spansk leder som var der for mitt tredje retreat.

Som nevnt er det "the integration", integrering er det vel på norsk. Da får alle delt sin opplevelse natten før hvis de ønsker, og da får du oppmerksomheten du trenger fra leder og deltakere. Dette er en veldig viktig del, som du sikkert vet. Du finner full "timeplan" på nettsidene deres, hvor du får en ganske god oversikt over hvordan dagene går.

Plassen er et hus i Oslo, får vel ikke lov til å si hvor, men det er ikke i busy sentrum. Omgivelsene og huset er nydelig, det har ikke vært noen forstyrrelser utenifra når jeg har vært der. Utsikten er fantastisk . Det har derimot vært litt mangel på privatliv, hvis dette er viktig for deg. Sermonien foregår i stua hvor alle ligger på matter, og der sover man også etter sermonien. Det er bare soverom til lederne dessverre. Jeg har ikke hatt problemer med dette, men det kan jo være noe du må tenke over. Kan også hende de har funnet en ny plass i Oslo for disse nye retreatene, det vet jeg ikke noe om.

I tillegg til ayahuasca (som du hovedsakelig kommer for) tilbyr de 5-MeO-DMT (bufo alvarius) og kambo (sekresjon fra en type frosk i amazonas). Jeg har tatt begge disse medisinene, du kan lese mer om de på nettsiden deres.

Ja, jeg har tatt 5-MeO-DMT, to ganger på min første retreat. Skal prøve å holde "trip-rapporten" kort, men jeg mener at jeg ikke har opplevd ego-død. Mange av de andre deltakerne snakket ofte om det, også dette "bufo-rommet" de kom i. Jeg føler at jeg ikke klarte å gi slipp, jeg
mostå for mye. Om dette skyldes at jeg ikke fikk pustet nok inn eller whatever spiller vel ingen rolle. Men! bufo var nøkkelen som låste meg opp til den utviklingen jeg har hatt. Og jeg snakker ikke bare metaforisk. Etter min første bufo-opplevelse føltes det ut som om det hadde vært en kork som sperret for følelsene mine. Og bufo fikk den jævla korken til å sprette av. Jeg husker ingenting fra den første delen av opplevelsen. Så "våknet" jeg med at jeg gråt som jeg aldri har grått før. Jeg ristet som om jeg skulle ha epilepsi, og jeg gråt. Ikke fordi jeg var sint, eller trist, det var bare alle følelsene jeg hadde holdt inne som slapp ut. Når effektene begynte å gi seg gråt jeg bare av å se på de andre deltakerne. Alt ga bare mening, og jeg gråt vel bare av hvor fantastisk det var å se på de rundt meg. Den andre bufo-turen dagen etter var "mildere". Da var jeg veldig tilstedet hele turen, visste hvem og hvor jeg var. Selvfølgelig elsket jeg alle rundt meg, fordi bufo får deg til å føle deg sånn jeg tror vi alle egentlig er. Fulle av kjærlighet til universet, fordi vi er universet. Da la jeg mye mer merke til de fysiske opplevelsene, klibringen over hele kroppen som ikke kan sammenlignes med noe jeg har opplevd før eller siden. Bufo var en veldig viktig medisin, og den hjalp meg med ayahuasca sermoniene jeg har hatt siden.

Jeg er kvitt depresjonen jeg hadde (sier ikke 100 % at dette skyldes disse retreatene), men jeg sliter fortsatt med angst og sosial angst. Men den er mye bedre nå. Skulle virkelig ønske at jeg hadde dokumentert forskjellen på den livredde personen jeg var når jeg møtte opp første gangen til nå. Det er virkelig en forskjell.

Håper noe av dette er til hjelp for deg!